Tvungen gjeldsordning

En gjeldsordning er ment for personer som har kommet i en situasjon der de aldri vil klare å betale gjelden sin. Den tvungne varianten er siste utvei når én eller flere kreditorer sier nei til en frivillig løsning.

I en tvungen gjeldsordning bestemmer retten hvor mye skyldneren skal betale, og hvordan beløpet fordeles mellom kreditorene. Ordningen er bindende for alle kreditorene som omfattes, også dem som har protestert.

I ordningsperioden lever skyldneren på et nøkternt nivå. Inntekt utover det som trengs til livsopphold for husstanden, vurdert blant annet ut fra livsoppholdssatser, går til kreditorene. Eiendeler som ikke er nødvendige, kan måtte selges.

Gjeldsordningsloven stiller blant annet disse vilkårene:

• Skyldneren er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene sine.
• Skyldneren har først forsøkt å finne en frivillig løsning med kreditorene.
• Det har vært forhandlinger etter at namsmannen åpnet gjeldsforhandling.
• En ordning må ikke virke støtende, for eksempel fordi gjelden er pådratt på en klanderverdig måte.

Som hovedregel kan man bare få gjeldsordning én gang. Lovteksten finnes på Lovdata.

1. Skyldneren søker namsmannen om å åpne gjeldsforhandling.
2. Namsmannen åpner forhandlinger og prøver å få til en frivillig gjeldsordning.
3. Godtar ikke alle kreditorene, kan skyldneren be om at saken sendes til tingretten.
4. Tingretten vurderer vilkårene og fastsetter eventuelt en tvungen ordning.
5. Når ordningsperioden er gjennomført som forutsatt, faller restgjelden som omfattes av ordningen bort.

Får du større uventede inntekter i ordningsperioden, som arv eller gevinster, kan de måtte gå til kreditorene. Hva som gjelder, står i kjennelsen og i loven.

Tor har 1,2 millioner kroner i forbruksgjeld etter en lang sykdomsperiode og jobber nå deltid. Seks av sju kreditorer godtar et forslag til frivillig ordning, men én sier nei. Tor ber om at saken sendes til tingretten. Retten fastsetter en tvungen ordning der Tor i fem år betaler det han har igjen etter nøkternt livsopphold, fordelt mellom alle kreditorene. Når de fem årene er over og Tor har fulgt planen, er resten av gjelden borte.

• Gjeldsordning – samlebegrep for ordningene i gjeldsordningsloven.
• Frivillig gjeldsordning – ordning alle kreditorer har godtatt.
• Namsmannen – behandler søknaden om gjeldsforhandling.
• Personlig konkurs – en annen, sjeldnere vei ved uoverkommelig gjeld.

• Lovdata (gjeldsordningsloven)
• Politiet (namsmannen og gjeldsordning)
• Domstolene (tingrettene)
• NAV (økonomi- og gjeldsrådgivning)