Leasing eller kjøp av utstyr – slik regner bedriften på totalkostnaden

Spørsmålet om leasing eller kjøp dukker opp hver gang bedriften trenger en ny maskin, en varebil eller IT-utstyr. Det finnes ikke ett riktig svar, men det finnes en riktig måte å sammenligne på: Se på hva hver løsning koster i sum, når pengene går ut, og hvem som sitter med risikoen.

Les mer om de ulike leasingformene i vår forklaring av leasing, og om forskjellen på leasing og avbetaling i leasing eller avbetaling.

Regn på hele perioden dere har tenkt å bruke utstyret:

1. Kjøp: kjøpspris pluss renter og gebyrer på eventuelt lån, pluss vedlikehold og forsikring, minus forventet salgsverdi når dere er ferdige med utstyret.
2. Leasing: sum av alle leiebetalinger, etableringsgebyr og eventuelt innløsningsbeløp, pluss kostnader som ikke inngår i avtalen, for eksempel service eller overforbruk.

Et forenklet låneeksempel: Bedriften kjøper en maskin for 400 000 kroner og finansierer hele beløpet med et annuitetslån over fem år til 7 prosent nominell rente, uten gebyrer. Terminbeløpet blir om lag 7 920 kroner i måneden, og rentene utgjør rundt 75 200 kroner totalt. Har maskinen en salgsverdi etter fem år, trekker du den fra. Sammenlign så med summen av leiebetalingene i et konkret leasingtilbud for samme periode. Regn gjerne med leasingkalkulatoren.

Skattereglene påvirker sammenligningen, men gjør sjelden en dårlig avtale god:

• Kjøp: Driftsmidler med en viss kostpris og levetid skal aktiveres og avskrives over tid etter saldometoden. Grensene og saldosatsene står hos Skatteetaten. Renter på lån er fradragsberettiget.
• Leasing: Leiebetalingene føres normalt som løpende driftskostnad.
• Merverdiavgift: For mva-registrerte foretak kan inngående mva som hovedregel trekkes fra både ved kjøp og leasing, men det finnes unntak, blant annet for personbiler.

Regnskapsreglene kan i noen tilfeller kreve at leieavtaler balanseføres. Dette har betydning for hvordan nøkkeltall som egenkapitalandel ser ut, og kan påvirke hvordan banken vurderer bedriften. Ta derfor en prat med regnskapsfører før dere velger.

Det sterkeste argumentet for leasing er ofte likviditet. Penger som ikke bindes i utstyr, kan brukes i driften, til varelager eller til markedsføring. For en bedrift i vekst kan det være verdt en høyere totalkostnad.

Leasing kan også passe når

• utstyret blir teknologisk utdatert raskt, som IT og enkelte maskiner
• avtalen inkluderer service og erstatningsutstyr
• bedriften ønsker faste, forutsigbare månedskostnader

Husk at kjøp ikke nødvendigvis tapper likviditeten heller. Et lån med pant i utstyret kan gi omtrent samme månedlige belastning som leasing, samtidig som bedriften eier utstyret og får restverdien. Forskjellen ligger da mest i risiko, fleksibilitet og hva som er inkludert.

Kjøp passer gjerne bedre når utstyret har lang levetid, beholder verdien godt, og bedriften har god likviditet eller tilgang på rimelig lån. Se investeringslån og leasing av utstyr for å sammenligne tilbydere.

• Hvor lang er bindingstiden, og hva koster det å avslutte tidlig?
• Hvem har ansvar for vedlikehold, skade og forsikring?
• Hva skjer ved innlevering – hvilken slitasje godtas?
• Kreves personlig kausjon fra eier eller daglig leder?
• Er renten eller leien fast, eller følger den markedsrenten?

Svarene på disse spørsmålene veier ofte like tungt som prisen. En avtale som ser rimelig ut per måned, kan bli dyr hvis bedriften må ut av den før tiden.

• Skatteetaten
• Lovdata (skatteloven)
• Brønnøysundregistrene
• Finanstilsynet