Regn ut hva et startbeløp og månedlig sparing kan vokse til med rentes rente over tid.
Verktøy og guider
Kalkulatorer der du kan regne selv, og guider som forklarer hvordan du får oversikt over gjeld, kreditt og lånemuligheter.
Av: Oliwer BrewitzOppdatert: Kalkulatorer
- Regn ut hva kortgjelden koster over tid: månedsbeløp, effektiv rente og total kostnad.
Guider (68)
- Slik søker du om finansieringsbevis og hva banken trenger.
- Slik får du full oversikt over forbruksgjelden via Gjeldsregisteret.
- Slik ber du om innsyn i din egen kredittinformasjon hos kredittopplysningsbyråene.
- Slik finner du ut hva du har spart i BSU og hva som gjenstår av maksgrensen.
- Slik sammenligner du tilbud fra flere norske långivere.
- Slik sammenligner du boliglånsrenten din med markedet.
- Slik bytter du bank uten å miste autotrekk og kort.
- Slik får du oversikt over folketrygd, tjenestepensjon og egen sparing.
- Sammenligning av Spendee, Buddy og andre budsjettapper i Norge.
- Slik beregnes feriepenger etter ferieloven.
- Slik regnes overtidstillegg etter arbeidsmiljøloven.
- Slik beregnes sykelønn i arbeidsgiverperioden (dag 1–16).
- Slik beregnes foreldrepengene.
- Slik går du fra brutto- til nettolønn ved ulike trekk.
- Slik bygger du et grovt kostnadsestimat ut fra timer og priser.
- Slik fungerer KPI- og indeksjustering i kontrakter.
- Slik avstemmer du bank og regnskap.
- Slik bygger du et prosjektbudsjett.
- Slik forutser du innbetalinger og utbetalinger måned for måned.
- Slik regner du på omsetningshastighet og lagerkostnad.
- Slik regner du total kostnad per ansatt inkludert avgifter og pensjon.
- Slik vurderer du hvor mye husleien belaster husstandens økonomi.
- Forsikring, drivstoff, service og verditap – slik regner du på totalen.
- Slik fører du kjørebok for tjenestekjøring og skattefradrag.
- Slik fungerer fradrag for hjemmekontor.
- Slik beregnes pendlerfradraget for reise.
- Slik betaler du ned lånet i Lånekassen.
- Slik regner du ut hvor mye du må spare per måned for å nå målet.
- Slik finner du riktig bank.
- Slik sammenligner du sparekontoer.
- Robot eller selvvalgte fond?
- Slik kommer du i gang med aksjesparing.
- Slik setter du opp et månedsbudsjett.
- Snøball- eller skredmetoden – slik legger du en nedbetalingsplan.
- NAV, Norsk Pensjon og Storebrand-appen.
- Slik regner du på sluttbeløp og skatteeffekt av BSU.
- Finn.no, Krogsveen og Privatmegleren-appene.
- Slik forhandler du renten med banken.
- Slik går du gjennom forsikringene dine.
- Wise, Revolut og XE Currency.
- Nordnet, DNB Markets og SBanken Markets.
- Fiken, Tripletex og eAccounting på mobil.
- Slik kontrollerer du forskuddstrekk og nettoutbetaling.
- Slik verifiserer du at trekket stemmer.
- Slik kan AI brukes til å analysere forbruket ditt.
- Slik holder du aksjeboken oppdatert i AS.
- Krav til protokoll i AS.
- Innkalling, dagsorden og protokoll.
- Slik sammenligner du lønnen din med snittet i bransjen.
- Slik finner du ut hvor mye du sparer til pensjon i dag.
- Slik bruker du tjenesten effektivt.
- Forbrukerrådets uavhengige sammenligningstjeneste.
- Skattemelding, MVA og næringsoppgave i Altinn.
- Slik får du full oversikt over usikret gjeld.
- Tripletex, Fiken, Conta og PowerOffice.
- Conta, Fiken og Tripletex Mini.
- Plattformer, kurtasje og fondsutvalg.
- Slik fungerer utsatt skatt i aksjesparekonto.
- Slik vurderer du fondsutvalg og kostnader.
- Apper som visualiserer progresjonen mot sparemål.
- Spendee, Buddy og YNAB.
- Slik sporer og sier du opp abonnementer.
- Slik bruker du tjenesten.
- Slik får du en offisiell prognose for alderspensjon fra folketrygden hos NAV.
- Oversikt over fradrag og hvor du finner dem.
- Slik klager du steg for steg.
- Gratis klagebehandling for forbrukere.
- Slik finner du ut om du kan kvalifisere for startlån.
Ser du etter tall og beregninger? Se alle kalkulatorene våre.
Slik bør du vurdere verktøyene og guidene for privatøkonomi
Vi har samlet verktøyene og guidene for privatøkonomi og stilt opp tallene likt for alle långivere, fordi det er totalkostnaden – ikke markedsføringen – som avgjør hva lånet koster deg.
Effektiv rente inkluderer nominell rente, etableringsgebyr og termingebyr. To lån med samme nominelle rente kan ha flere tusen kroner i forskjell når gebyrene regnes inn, og derfor er effektiv rente det eneste tallet som lar seg sammenligne direkte mellom banker.
Tar du opp lån for å dekke løpende utgifter, vokser problemet raskere enn det løses. Renten på usikret kreditt ligger langt over boliglånsrenten, og et mislighold følger deg i fire år etter at kravet er gjort opp. Vurder alltid om behovet kan dekkes med sparepenger, avtale om betalingsutsettelse eller refinansiering av eksisterende gjeld først.
Begreper du bør kjenne
- Effektiv rente
- Den totale årlige kostnaden ved lånet, der nominell rente, etableringsgebyr og termingebyr er regnet inn. Dette er tallet långiverne er pålagt å oppgi, og det eneste som kan sammenlignes direkte på tvers av banker.
- Nominell rente
- Renten på selve lånebeløpet, uten gebyrer. Den ser alltid lavere ut enn effektiv rente, og egner seg dårlig til sammenligning mellom tilbud med ulik gebyrstruktur.
- Gjeldsgrad
- Samlet gjeld delt på brutto årsinntekt. Utlånsforskriften setter taket ved fem ganger inntekten, og eksisterende kredittkortrammer teller med selv om de ikke er brukt.
- Betjeningsevne
- Långiverens beregning av om du tåler lånet etter at normale levekostnader, skatt og en renteøkning på 3 prosentpoeng er trukket fra inntekten din.
- Gjeldsregisteret
- Det nasjonale registeret over usikret gjeld. Långivere må slå opp der før utbetaling, og du kan selv se din egen oppføring med BankID.
Ofte stilte spørsmål om kostnaden
Hvorfor får jeg en annen rente enn den laveste på kortet?
Laveste rente gis til søkere med høy og stabil inntekt, lav eksisterende gjeld og ingen betalingsanmerkninger. De fleste får et tilbud et sted mellom ytterpunktene, og långiveren er pliktig til å oppgi din faktiske effektive rente i tilbudet før du signerer.
Koster det noe å søke?
Selve søknaden er gratis og uforpliktende. Kostnaden oppstår først når du aksepterer et tilbud, og består normalt av etableringsgebyr, termingebyr og renter gjennom løpetiden.
Lønner det seg å velge lengre løpetid?
Lengre løpetid gir lavere terminbeløp, men høyere samlet kostnad fordi renten løper over flere år. Velg den korteste løpetiden du trygt klarer å betjene, og betal heller ekstra ned underveis – ekstraordinær nedbetaling er gebyrfri på lån med flytende rente.
Hva skjer hvis jeg ikke klarer å betale?
Ta kontakt med långiveren før forfall og be om en betalingsplan. Et ubetalt krav går videre til inkasso, og en registrert betalingsanmerkning står i fire år etter at kravet er gjort opp. Gratis gjeldsrådgivning finnes hos NAV og i din egen kommune.
Dette påvirker totalkostnaden
Et annuitetslån har likt terminbeløp hver måned, der rentedelen er størst i starten og avdragsdelen vokser mot slutten. Det betyr at du betaler mest rente de første årene, og at en ekstra innbetaling tidlig i løpetiden reduserer totalkostnaden mer enn den samme innbetalingen gjør mot slutten.
Renten i beregningene er ikke låst. Går styringsrenten opp, justerer långiveren normalt den flytende renten med seks ukers varsel, og både terminbeløp og totalkostnad øker. Regn derfor alltid et sikkerhetsmargin på minst tre prosentpoeng over dagens rente før du bestemmer deg for hvor stort lån du tåler. Du kan også be om avdragsfrihet i en periode, men det gjør lånet dyrere fordi hele hovedstolen fortsetter å løpe med renter.
Skattefradraget for renteutgifter er 22 prosent av betalte renter og trekkes fra i skattemeldingen året etter. Fradraget rapporteres automatisk av norske långivere, men må føres opp manuelt hvis du låner i utlandet. Kostnadene på kortene er før skattefradrag.
Før du søker
0 av 4 fullført0 %