Lading hjemme – hva påvirker kostnaden, og hvordan finansierer du den?

En hjemmelader er en investering de fleste elbileiere vurderer. Den gir tryggere og raskere lading enn en stikkontakt, men regningen kan variere mye fra hus til hus. Derfor er det lite nyttig å stole på et gjennomsnittstall – det som avgjør, er forholdene hjemme hos deg.

Et nyere hus med god kapasitet i sikringsskapet og garasje rett ved, kan bli langt rimeligere enn et eldre hus der hele hovedtavla må skiftes. Be om to eller tre skriftlige tilbud. Sørg for at tilbudene inkluderer det samme: ladeboks, materiell, arbeid, eventuelle oppgraderinger og samsvarserklæring.

Laderen skal installeres av en registrert elvirksomhet, som også skal levere en samsvarserklæring når jobben er ferdig. Det er din dokumentasjon på at anlegget er utført etter forskriftene, og den kan være viktig ved forsikringsoppgjør og boligsalg. Du kan kontrollere elektrikeren i Elvirksomhetsregisteret hos DSB.

Bor du i borettslag eller eierseksjonssameie, trenger du samtykke fra styret før du setter opp en lader. Både eierseksjonsloven og burettslagslova gir beboere rett til å etablere ladepunkt, og styret kan bare nekte hvis det er saklig grunn. Reglene står på Lovdata.

Mange borettslag og sameier velger et felles anlegg. Det kan gi lavere pris per ladepunkt og bedre styring av effekten i bygget. Spør styret hvilken løsning som er planlagt før du bestiller noe selv.

Kontant. For de fleste er dette den billigste løsningen, fordi du slipper renter og gebyrer.

Rammelån eller boliglån. Har du et rammelån med ledig ramme, er renten normalt lavere enn på et forbrukslån. Men pass på løpetiden. Et forenklet eksempel med 30 000 kroner:

Lav rente over lang tid kan altså koste mer enn høy rente over kort tid. Legger du beløpet til boliglånet, bør du betale det ned ekstra raskt. Les mer om rammelån.

Forbrukslån eller delbetaling. Lån fra forhandleren eller et forbrukslån er raskt, men har høyere rente og ofte gebyrer. Sammenlign effektiv rente og totalbeløp i kalkulatoren for totalkostnad.

Skal du samtidig kjøpe bil, kan det være aktuelt å se lån og lader i sammenheng – se lån til elbil og guiden til elbilfinansiering.

Ordninger for støtte til lading har endret seg over tid. Sjekk nettsidene til kommunen din og til Enova før du bestiller. Noen ordninger krever at du søker før arbeidet starter.

Laderen er en engangskostnad, men strømmen betaler du hver måned. Nettleien har et ledd som avhenger av hvor høyt strømforbruket ditt er på det meste, så det kan lønne seg å lade om natten og med lavere effekt når bilen likevel skal stå lenge. En lader med smartstyring kan lade når strømmen er billigst og unngå at forbruket topper seg samtidig med varmtvannsbereder og komfyr.

Regn med lading når du lager budsjett for bilen. Den er normalt rimeligere enn drivstoff, men den er ikke gratis.

• DSB (elsikkerhet og Elvirksomhetsregisteret)
• Enova
• Lovdata (eierseksjonsloven og burettslagslova)
• Forbrukerrådet