Lønner solceller seg? Slik regner du på investeringen

Solceller har blitt et vanlig syn på norske hustak. For mange er motivasjonen både økonomisk og miljømessig. Men et solcelleanlegg er en investering som betaler seg over mange år, og da er det viktig å vite hva du betaler, og hva du kan forvente å få igjen.

Regnestykket for solceller har flere ukjente. De viktigste er:

• Produksjon. Takets retning, helning og skygge avgjør hvor mye strøm anlegget lager. Sør-vendte tak gir mest, men øst-vest kan også fungere.
• Egenforbruk. Strøm du bruker selv, sparer deg for både strømpris og nettleie. Strøm du selger, gir vanligvis mindre per kilowattime.
• Strømprisen. Jo høyere strømpris over anleggets levetid, desto mer verdt er produksjonen. Prisene svinger mye og er vanskelige å spå.
• Levetid og vedlikehold. Panelene har lang levetid, mens vekselretteren ofte må byttes underveis.

Be leverandøren om en beregning av forventet årlig produksjon for akkurat ditt tak, og sjekk forutsetningene om strømpris. En beregning som bygger på en høy strømpris, ser naturligvis mer lønnsom ut.

Et enkelt mål er tilbakebetalingstid: total investering delt på årlig besparelse. Et eksempel med runde tall: Koster anlegget 150 000 kroner etter eventuell støtte, og du sparer og tjener til sammen 10 000 kroner i året, tar det 15 år før investeringen er tjent inn – uten renter. Tallene er valgt for å vise beregningen, ikke som typiske priser.

Sammenlign tilbakebetalingstiden med hvor lenge du regner med å bo i boligen. Selger du før anlegget er tjent inn, følger det med boligen. Det kan gjøre boligen mer attraktiv, men det er ikke sikkert at kjøperen betaler for hele restverdien. Skal taket uansett skiftes i løpet av få år, bør du gjøre det før panelene monteres – å demontere og montere anlegget på nytt koster penger.

Låner du til anlegget, må rentene inn i regnestykket. Da øker tilbakebetalingstiden, og et anlegg som er lønnsomt med egne penger, kan bli mindre lønnsomt finansiert med dyrt lån. Bruk kalkulatoren for totalkostnad på lån for å se hva lånet koster.

Egne midler gir lavest totalkostnad, så lenge du fortsatt har en buffer. Låner du, er et boliglån – gjerne med grønne vilkår – vanligvis langt billigere enn forbrukslån eller lån gjennom leverandøren. Hvordan alternativene står seg mot hverandre, med regneeksempel på rente og løpetid, finner du i artikkelen lån til solceller – boliglån, grønt lån eller forbrukslån?

For lønnsomhetsberegningen er det nok å legge de forventede rentekostnadene til investeringen før du deler på den årlige besparelsen.

Enova har hatt støtte til solcelleanlegg for husholdninger. Ordningene og satsene endres, og det kan være krav til hvem som installerer og hvordan anlegget meldes. Sjekk gjeldende vilkår før du signerer kontrakt, og ta med støtten i regnestykket bare når du vet at du kvalifiserer.

Som plusskunde kan du levere overskuddsstrøm til nettet. Reglene for plusskunder og nettleie er fastsatt av NVE. Nettselskapet må få beskjed om anlegget, og installasjonen skal utføres av en registrert elektroinstallatør.

• Hent tilbud fra flere leverandører med samme forutsetninger.
• Sjekk produktgaranti på paneler og vekselretter, og hvem som står bak garantien.
• Avklar hvem som har ansvar for taket hvis det oppstår lekkasje rundt festene.
• Les kontrakten nøye, og bruk gjerne Forbrukerrådets råd om håndverkerkjøp.

Solceller kan kombineres med andre tiltak som reduserer strømforbruket, som etterisolering og varmepumpe. Se lån til energieffektivisering hvis du planlegger flere tiltak samtidig.

• Enova
• NVE (plusskunder og nettleie)
• Direktoratet for byggkvalitet
• Finansportalen
• Forbrukerrådet