EU-lån og EU-finansiering
EU-lån er en samlebetegnelse for finansiering fra EUs programmer og europeiske finansinstitusjoner. For norske bedrifter er det meste av EU-finansieringen tilskudd gjennom programmer som Horisont Europa, mens lån og garantier oftere kommer via banker og nasjonale virkemiddelaktører.
Begrepet «EU-lån» brukes gjerne når bedrifter snakker om finansiering fra Europa. Det er litt misvisende: de fleste ordningene som er åpne for norske bedrifter, gir tilskudd til forskning og innovasjon, ikke tradisjonelle lån.
Hva begrepet dekker
EU-finansiering til bedrifter kommer i hovedsak i tre former:
| Form | Hva det er | Typisk bruk |
|---|---|---|
| Tilskudd | Penger som ikke skal betales tilbake hvis prosjektet gjennomføres | Forskning, utvikling og innovasjonsprosjekter |
| Egenkapital | Investering der EU-fond får eierandel | Vekstselskaper med stort potensial |
| Lån og garantier | Finansiering via banker og nasjonale aktører med støtte fra europeiske institusjoner | Investeringer og vekst |
Norge deltar i Horisont Europa, EUs største program for forskning og innovasjon, gjennom EØS-avtalen. Programmet består i hovedsak av tilskudd, men enkelte deler for oppstarts- og vekstselskaper kan kombinere tilskudd og egenkapital.
Hvordan det brukes i praksis
EU-søknader skrives som regel til en bestemt utlysning med faste temaer og frister. Mange prosjekter krever et konsortium med partnere fra flere land. Konkurransen er hard, og søknadene er omfattende. Det er vanlig at bedrifter bruker flere måneder på å forberede en søknad, og at en del av kostnadene må dekkes uansett om søknaden får tilslag eller ikke. Vurder derfor om prosjektet passer utlysningen før du setter i gang.
For norske bedrifter er det to aktører som hjelper:
- Forskningsrådet er nasjonalt kontaktpunkt for Horisont Europa og gir veiledning om utlysninger og søknadsskriving.
- Innovasjon Norge veileder bedrifter om europeiske programmer og har egne norske lån og tilskudd.
Lån og garantier med europeisk støtte går vanligvis gjennom banker eller nasjonale virkemiddelaktører, ikke direkte fra EU til bedriften.
Eksempel
Et norsk teknologiselskap utvikler en ny løsning for energilagring. Det går sammen med et universitet og to europeiske selskaper og søker på en utlysning i Horisont Europa. Får konsortiet tilslag, mottar hver partner tilskudd til sin del av prosjektet. Selskapet må selv finansiere den delen av kostnadene som ikke dekkes, for eksempel med egenkapital, et lån fra Innovasjon Norge eller banklån.
Beslektede begreper
- Horisont Europa for bedrifter – mer om programmet og hvem det passer for.
- Lån fra Innovasjon Norge – norske lån til bedrifter med vekstplaner.
- Tilskudd fra Innovasjon Norge – støtte til innovasjon og utvikling.
- SkatteFUNN – skattefradrag for forskning og utvikling.
- Myk finansiering – samlebegrep for offentlige tilskudd og gunstige lån.
Ofte stilte spørsmål om EU-lån og EU-finansiering
Kan norske bedrifter søke på EU-programmer selv om Norge ikke er EU-medlem?
Ja, Norge deltar i flere EU-programmer gjennom EØS-avtalen, blant annet Horisont Europa. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan da søke på lik linje med aktører fra EU-land.
Må EU-tilskudd betales tilbake?
Tilskudd skal normalt ikke betales tilbake så lenge prosjektet gjennomføres etter avtalen. Brukes midlene i strid med avtalen, eller rapporteres det feil, kan tilskuddet kreves tilbake.
Hvor lang tid tar det å få svar på en EU-søknad?
EU-søknader har faste utlysninger og frister, og behandlingen tar ofte flere måneder. Det passer derfor dårlig for akutte likviditetsbehov.