DNB Bedrift vs. SpareBank 1 Bedrift – sammenligning av vilkår

Slik bør du vurdere dnb bedrift vs. sparebank 1 bedrift

Vi har samlet dnb bedrift vs. sparebank 1 bedrift og stilt opp tallene likt for alle långivere, fordi det er totalkostnaden – ikke markedsføringen – som avgjør hva lånet koster deg.

Se på effektiv rente først, deretter beløps- og løpetidsrammer, og til slutt hvilke gebyrer som påløper underveis. Et lån med lav nominell rente, men høyt etableringsgebyr og kort løpetid, kan fort bli dyrere enn et tilbud som ser dyrere ut ved første øyekast.

Før et lån innvilges må långiveren kredittvurdere deg, kontrollere Gjeldsregisteret og vurdere om du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng med minst 7 prosent rente. Utlånsforskriften setter også et tak på fem ganger brutto årsinntekt i samlet gjeld, og maksimalt fem års nedbetaling på vanlige forbrukslån.

Forbruksgjeld er blant de dyreste låneformene i Norge. Misligholdte terminer gir purregebyr, inkasso og i verste fall betalingsanmerkning, som kan blokkere både boliglån og mobilabonnement i flere år. Låne­beløpet bør derfor dimensjoneres etter hva du klarer å betale i en måned med uforutsette utgifter – ikke etter hva du maksimalt kan få innvilget.

Begreper du bør kjenne

Effektiv rente

Den totale årlige kostnaden ved lånet, der nominell rente, etableringsgebyr og termingebyr er regnet inn. Dette er tallet långiverne er pålagt å oppgi, og det eneste som kan sammenlignes direkte på tvers av banker.

Nominell rente

Renten på selve lånebeløpet, uten gebyrer. Den ser alltid lavere ut enn effektiv rente, og egner seg dårlig til sammenligning mellom tilbud med ulik gebyrstruktur.

Gjeldsgrad

Samlet gjeld delt på brutto årsinntekt. Utlånsforskriften setter taket ved fem ganger inntekten, og eksisterende kredittkortrammer teller med selv om de ikke er brukt.

Betjeningsevne

Långiverens beregning av om du tåler lånet etter at normale levekostnader, skatt og en renteøkning på 3 prosentpoeng er trukket fra inntekten din.

Gjeldsregisteret

Det nasjonale registeret over usikret gjeld. Långivere må slå opp der før utbetaling, og du kan selv se din egen oppføring med BankID.

Ofte stilte spørsmål om kostnaden

Slik regner vi ut totalkostnaden

Regneeksempelet på hvert kort er långiverens eget representative eksempel, eller – når långiveren bare oppgir et rentespenn – et eksempel ved renten midt i spennet. Totalkostnaden er summen av renter og, når långiveren har oppgitt dem, etableringsgebyr og termingebyrer gjennom hele løpetiden, beregnet som annuitetslån med uendret nominell rente. Et annuitetslån har likt terminbeløp hver måned, der rentedelen er størst i starten og avdragsdelen vokser mot slutten. Det betyr at du betaler mest rente de første årene, og at en ekstra innbetaling tidlig i løpetiden reduserer totalkostnaden mer enn den samme innbetalingen gjør mot slutten.

Renten i beregningene er ikke låst. Går styringsrenten opp, justerer långiveren normalt den flytende renten med seks ukers varsel, og både terminbeløp og totalkostnad øker. Regn derfor alltid et sikkerhetsmargin på minst tre prosentpoeng over dagens rente før du bestemmer deg for hvor stort lån du tåler. Du kan også be om avdragsfrihet i en periode, men det gjør lånet dyrere fordi hele hovedstolen fortsetter å løpe med renter.

Skattefradraget for renteutgifter er 22 prosent av betalte renter og trekkes fra i skattemeldingen året etter. Fradraget rapporteres automatisk av norske långivere, men må føres opp manuelt hvis du låner i utlandet. Vi regner ikke fradraget inn i beregningene, slik at tallene viser kostnaden før skatt og kan sammenlignes direkte med det långiveren selv oppgir i sine prisopplysninger.

Før du søker

Uavhengige kilder