Slik bør du vurdere instabank vs. qred
Denne oversikten over instabank vs. qred bygger på vilkårene långiverne selv oppgir på sine nettsider. Datoen vilkårene ble hentet, står på hvert kort.
Se på effektiv rente først, deretter beløps- og løpetidsrammer, og til slutt hvilke gebyrer som påløper underveis. Et lån med lav nominell rente, men høyt etableringsgebyr og kort løpetid, kan fort bli dyrere enn et tilbud som ser dyrere ut ved første øyekast.
Norske långivere er bundet av utlånsforskriften. Samlet gjeld kan normalt ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt, og betjeningsevnen skal stresstestes med et renteoppgang på 3 prosentpoeng, minimum 7 prosent rente. Usikret forbruksgjeld skal i utgangspunktet nedbetales innen fem år, og långiveren må slå opp i Gjeldsregisteret før utbetaling.
Forbruksgjeld er blant de dyreste låneformene i Norge. Misligholdte terminer gir purregebyr, inkasso og i verste fall betalingsanmerkning, som kan blokkere både boliglån og mobilabonnement i flere år. Lånebeløpet bør derfor dimensjoneres etter hva du klarer å betale i en måned med uforutsette utgifter – ikke etter hva du maksimalt kan få innvilget.
Begreper du bør kjenne
- Effektiv rente
- Den totale årlige kostnaden ved lånet, der nominell rente, etableringsgebyr og termingebyr er regnet inn. Dette er tallet långiverne er pålagt å oppgi, og det eneste som kan sammenlignes direkte på tvers av banker.
- Nominell rente
- Renten på selve lånebeløpet, uten gebyrer. Den ser alltid lavere ut enn effektiv rente, og egner seg dårlig til sammenligning mellom tilbud med ulik gebyrstruktur.
- Gjeldsgrad
- Samlet gjeld delt på brutto årsinntekt. Utlånsforskriften setter taket ved fem ganger inntekten, og eksisterende kredittkortrammer teller med selv om de ikke er brukt.
- Betjeningsevne
- Långiverens beregning av om du tåler lånet etter at normale levekostnader, skatt og en renteøkning på 3 prosentpoeng er trukket fra inntekten din.
- Gjeldsregisteret
- Det nasjonale registeret over usikret gjeld. Långivere må slå opp der før utbetaling, og du kan selv se din egen oppføring med BankID.
Ofte stilte spørsmål om kostnaden
Hvorfor får jeg en annen rente enn den laveste på kortet?
Laveste rente gis til søkere med høy og stabil inntekt, lav eksisterende gjeld og ingen betalingsanmerkninger. De fleste får et tilbud et sted mellom ytterpunktene, og långiveren er pliktig til å oppgi din faktiske effektive rente i tilbudet før du signerer.
Koster det noe å søke?
Selve søknaden er gratis og uforpliktende. Kostnaden oppstår først når du aksepterer et tilbud, og består normalt av etableringsgebyr, termingebyr og renter gjennom løpetiden.
Lønner det seg å velge lengre løpetid?
Lengre løpetid gir lavere terminbeløp, men høyere samlet kostnad fordi renten løper over flere år. Velg den korteste løpetiden du trygt klarer å betjene, og betal heller ekstra ned underveis – ekstraordinær nedbetaling er gebyrfri på lån med flytende rente.
Hva skjer hvis jeg ikke klarer å betale?
Ta kontakt med långiveren før forfall og be om en betalingsplan. Et ubetalt krav går videre til inkasso, og en registrert betalingsanmerkning står i fire år etter at kravet er gjort opp. Gratis gjeldsrådgivning finnes hos NAV og i din egen kommune.
Slik regner vi ut totalkostnaden
Regneeksempelet på hvert kort er långiverens eget representative eksempel, eller – når långiveren bare oppgir et rentespenn – et eksempel ved renten midt i spennet. Totalkostnaden er summen av renter og, når långiveren har oppgitt dem, etableringsgebyr og termingebyrer gjennom hele løpetiden, beregnet som annuitetslån med uendret nominell rente. Et annuitetslån har likt terminbeløp hver måned, der rentedelen er størst i starten og avdragsdelen vokser mot slutten. Det betyr at du betaler mest rente de første årene, og at en ekstra innbetaling tidlig i løpetiden reduserer totalkostnaden mer enn den samme innbetalingen gjør mot slutten.
Renten i beregningene er ikke låst. Går styringsrenten opp, justerer långiveren normalt den flytende renten med seks ukers varsel, og både terminbeløp og totalkostnad øker. Regn derfor alltid et sikkerhetsmargin på minst tre prosentpoeng over dagens rente før du bestemmer deg for hvor stort lån du tåler. Du kan også be om avdragsfrihet i en periode, men det gjør lånet dyrere fordi hele hovedstolen fortsetter å løpe med renter.
Skattefradraget for renteutgifter er 22 prosent av betalte renter og trekkes fra i skattemeldingen året etter. Fradraget rapporteres automatisk av norske långivere, men må føres opp manuelt hvis du låner i utlandet. Vi regner ikke fradraget inn i beregningene, slik at tallene viser kostnaden før skatt og kan sammenlignes direkte med det långiveren selv oppgir i sine prisopplysninger.
Før du søker
Uavhengige kilder
