Billån eller privatleasing? Slik sammenligner du

Det enkleste spørsmålet å stille er: hva har jeg betalt, og hva sitter jeg igjen med når perioden er over? Ved leasing sitter du igjen med ingenting, men du har heller ingen bil å selge. Ved billån sitter du igjen med en bil som har en markedsverdi. Forskjellen mellom de to løsningene ligger i hvem som bærer verdifallet og hvordan det betales.

Uansett finansieringsform betaler du for to ting: verdifallet på bilen i perioden du har den, og kapitalkostnaden – rente på pengene som er bundet i bilen.

• Billån: Du betaler renter og avdrag til banken. Verdifallet merker du først når du selger bilen.
• Privatleasing: Leasingselskapet har regnet verdifall og kapitalkostnad inn i månedsleien. Du ser det ikke som egne poster, men det er der.

Privatleasing er altså ikke et rentefritt alternativ. Leasingselskapet har finansieringskostnader og fortjeneste som er bakt inn i prisen.

I en leasingavtale beregnes leien ut fra en antatt restverdi – hva bilen er verdt ved avtaleslutt. Den antagelsen bygger på avtalt kjørelengde per år. Kjører du mer, øker slitasjen og verdifallet, og det betaler du for gjennom en pris per ekstra kilometer.

Med billån er det du som tar risikoen for restverdien. Faller bruktmarkedet for bilmodellen din, taper du. Holder verdien seg godt, er det du som tjener på det. Hvor stor denne risikoen er, varierer mellom biltyper og over tid.

Et forenklet eksempel med billån på 300 000 kroner og 7 prosent nominell rente, uten gebyrer. Tallene er et eksempel, ikke en rente du kan forvente.

Lengre løpetid gir lavere månedsbeløp, men mer i renter. Når du skal sammenligne med en leasingavtale, må du i tillegg trekke fra hva du kan selge bilen for etter perioden. Bruk kalkulatoren for leasing eller kjøp av bil med egne tall, eller billånskalkulatoren hvis du bare vil se lånekostnaden.

Ved privatleasing:

• forskuddsleie eller etableringsgebyr ved oppstart
• pris per kilometer utover avtalt kjørelengde
• krav om å betale for skader og unormal slitasje ved tilbakelevering
• krav om service hos godkjent verksted

Ved billån:

• etableringsgebyr og termingebyr
• tinglysing av pant i bilen
• krav om kaskoforsikring så lenge banken har pant

Begge løsninger krever forsikring. Hvilken dekning du må ha, står i avtalen.

Billån passer ofte når du vil beholde bilen lenge, har egenkapital, kjører mye eller vil kunne selge bilen når det passer deg.

Privatleasing passer ofte når du vil bytte bil med noen års mellomrom, kjører forutsigbart innenfor avtalt kjørelengde og vil slippe å selge bilen selv.

Det finnes også mellomløsninger, for eksempel avtaler med opsjon på å kjøpe bilen ved avtaleslutt. Les da nøye hva kjøpsprisen er, og om den er avtalt på forhånd.

1. Bruk samme periode for begge alternativene, for eksempel tre eller fire år.
2. Summer alt du betaler ved leasing: forskudd, all leie og forventede tillegg for kilometer.
3. Summer alt du betaler ved billån: egenkapital, terminbeløp og gebyrer – og trekk fra forventet salgsverdi.
4. Ta med forsikring og vedlikehold hvis vilkårene er ulike.
5. Sjekk effektiv rente på lånet og hva som skjer ved tidlig avslutning av leasingavtalen.

En lengre gjennomgang av forskjellene står i privatleasing vs. billån. Vurderer du elbil, er det egne forhold rundt verdifall som omtales i elbil: lån eller leasing. Uansett valg bør månedsbeløpet passe inn i budsjettet også om renten eller strømprisen stiger.

• Forbrukertilsynet
• Forbrukerrådet
• Finansportalen
• Lovdata (finansavtaleloven)