Folkefinansiering i Norge – slik henter bedrifter kapital fra mange

Bedrifter som har vokst ut av gründerfasen, men som ikke passer inn i bankens kredittmodeller, ser ofte på folkefinansiering. Det samme gjelder selskaper som ønsker å gjøre kundene til eiere. Modellen har gitt mange norske bedrifter kapital, men det er ikke en snarvei: investorene skal overbevises, og plattformene stiller krav.

Lånebasert folkefinansiering ligner et vanlig bedriftslån, bare at pengene kommer fra mange långivere i stedet for én bank. Aksjebasert folkefinansiering er en emisjon der nye aksjonærer kommer inn. Mange plattformer tilbyr også konvertible lån, som starter som lån og kan gjøres om til aksjer senere.

Formidling av lån og verdipapirer til næringsvirksomhet gjennom folkefinansieringsplattformer er regulert, og regelverket bygger på EUs forordning om folkefinansieringstjenester. Plattformene må ha tillatelse fra Finanstilsynet, og de har plikt til å gi investorene et standardisert informasjonsdokument om prosjektet. Det betyr at du som bedrift må levere opplysninger om økonomi, risiko og hva pengene skal brukes til – og at opplysningene må være korrekte.

Før en kampanje publiseres, gjør plattformen en egen vurdering av bedriften. Forbered deg på å legge fram:

• regnskap og budsjett, gjerne med likviditetsprognose
• en tydelig plan for hva kapitalen skal brukes til
• opplysninger om eiere, styre og nøkkelpersoner
• eventuell sikkerhet eller kausjon ved lån

Regnskapstall du har sendt inn til Brønnøysundregistrene, er offentlige. Investorer vil sjekke dem, så historien i kampanjen må stemme med tallene.

Kostnaden består av mer enn renten eller verdsettelsen:

• Plattformhonorar. Plattformene tar som regel et gebyr, ofte avhengig av hvor mye som hentes.
• Rente ved lån. Investorene forventer betaling for risikoen, og renten blir ofte høyere enn på et banklån med god sikkerhet.
• Utvanning ved emisjon. Selger du aksjer til lav verdsettelse, gir du bort en stor del av framtidig gevinst.
• Tid. Kampanjen må forberedes, markedsføres og følges opp. Mange av bedriftene som lykkes, har allerede et nettverk og en kundebase som deltar.

Be om en skriftlig oversikt over alle gebyrer før du signerer avtalen med plattformen.

Investorene på en folkefinansieringsplattform har ofte lite tid og mange prosjekter å velge mellom. De som lykkes, gjør det gjerne enkelt å forstå hva selskapet gjør og hvorfor pengene trengs nå. Noen råd:

• Vær konkret om bruken av pengene. "Vekst" sier lite. "Ny produksjonslinje som øker kapasiteten" sier mer.
• Vis risikoen åpent. Investorer som føler seg lurt, blir dårlige ambassadører. Skriv hva som kan gå galt, og hva dere gjør for å redusere risikoen.
• Sett et realistisk mål. Mange kampanjer har et minstebeløp som må nås for at pengene utbetales. Et for høyt mål kan føre til at dere står igjen uten noe.
• Mobiliser eget nettverk tidlig. Kunder, ansatte og samarbeidspartnere som deltar i starten, gir andre investorer tillit.

Husk også at folkefinansiering skaper et langvarig forhold etter at kampanjen er over. Ved lån skal avdrag og renter betales til avtalt tid, og ved emisjon får du mange nye aksjonærer som har krav på informasjon, generalforsamling og innsyn. Planlegg for den administrative jobben, gjerne med hjelp fra regnskapsfører.

Folkefinansiering passer ikke for alle. Sammenlign med:

• banklån eller kassekreditt hvis bedriften har stabil kontantstrøm
• offentlige ordninger for innovasjon og vekst, se lån fra Innovasjon Norge
• tidligfase-investorer og seed-finansiering for selskaper uten inntekter

Den beste løsningen avhenger av hva bedriften tåler å betale tilbake, og hvor mye av eierskapet dere er villige til å dele.

• Finanstilsynet
• Brønnøysundregistrene
• Innovasjon Norge
• Lovdata