Forbrukslån i ulike livsfaser – hva du bør tenke på

Reglene for forbrukslån er de samme for alle voksne: banken skal vurdere om du kan betjene lånet, og du har 14 dagers angrerett. Men et lån som er håndterbart for én person, kan bli en belastning for en annen i en annen livssituasjon. Her er det verdt å tenke gjennom i ulike faser.

Når du er ung, har du ofte lav inntekt og kort kreditthistorikk. Et forbrukslån kan da få større ringvirkninger enn beløpet tilsier:

• Det registreres i Gjeldsregisteret og inngår i vurderingen når du senere søker boliglån.
• Det påvirker hvor mye du kan låne. Banken ser på samlet gjeld i forhold til inntekt, og et forbrukslån reduserer rommet for boliglån.
• Studielån teller med. Lån fra Lånekassen har lav rente, men inngår i den samlede gjelden.

Har du planer om å kjøpe bolig de neste årene, er det ofte smartere å spare til utgiften enn å låne. Se lån for unge for hva långivere krever av unge søkere.

Boligkjøp, barn og bil kommer ofte samtidig. Mange får da stramme marginer, og et forbrukslån kan virke som en løsning på kort sikt. Vurder heller om utgiften kan finansieres billigere:

• Oppussing og større kjøp kan av og til legges inn i boliglånet, med lavere rente. Det forutsetter at banken godkjenner det, og at du nedbetaler den delen raskt.
• Billån med pant i bilen har som regel lavere rente enn usikret lån.
• Buffer gjør at uforutsette utgifter ikke må lånefinansieres.

Bruk betjeningsevnekalkulatoren for å se hvor mye du tåler hvis renten øker.

Mange har på dette tidspunktet større inntekt, men også mer gjeld og flere faste utgifter. Typiske situasjoner er kredittkortgjeld som har vokst, eller flere smålån som har samlet seg opp. Her kan refinansiering gi lavere kostnad, men bare hvis løpetiden ikke forlenges mye og gjelden ikke bygges opp på nytt.

Tenk også på hvor lenge du skal betale. Et forbrukslån med fem års løpetid som tas opp i femtiårene, er nedbetalt før pensjon. En tiårig løpetid kan ta deg inn i en periode med lavere inntekt.

Pensjonister kan få forbrukslån, men banken vurderer betjeningsevnen ut fra pensjonsinntekten. Det betyr at lånebeløpet ofte blir lavere enn i yrkesaktiv alder. Noen ting å være særlig oppmerksom på:

• Inntekten er stabil, men lavere. Terminbeløpet må passe inn i budsjettet uten lønnsøkning.
• Løpetiden. Mange långivere har øvre aldersgrenser for når lånet skal være nedbetalt.
• Boligkreditt kan være et alternativ for pensjonister som eier bolig, men har andre kostnader og risiko.

Se forbrukslån for pensjonister og refinansiering for pensjonister.

• Hva skal pengene brukes til? Lån til noe som varer lenger enn lånet, er lettere å forsvare enn lån til forbruk som er borte om en måned.
• Hva koster det totalt? Regn ut renter og gebyrer i kroner over hele løpetiden, ikke bare terminbeløpet.
• Hva skjer hvis inntekten faller? Sykdom, permisjon eller jobbtap kan gjøre et håndterbart lån tungt.
• Finnes det billigere alternativer? Sparing, avtale med selgeren eller lån med sikkerhet er ofte rimeligere.

Det er mye omtale av hvem som har forbruksgjeld, men vi publiserer ikke egne tall. Oppdatert statistikk finner du hos Gjeldsregisteret, som publiserer tall over forbruksgjeld, og hos SSB, som publiserer statistikk over husholdningenes gjeld og inntekt. Finanstilsynet publiserer i tillegg analyser av utlånspraksis.

Uansett alder er det samme spørsmål som avgjør: kan du betale lånet også i en måned med uventede utgifter, og hva koster det i sum? Mer om hvordan registeret fungerer, finner du i oppslaget om Gjeldsregisteret.

• SSB
• Gjeldsregisteret
• Finanstilsynet
• Lånekassen