Gjeldsregisteret
Gjeldsregisteret er et register over usikret gjeld – blant annet forbrukslån, kredittkort og rammekreditter – som långivere rapporterer til og henter opplysninger fra når de kredittvurderer deg. Du kan selv se hva som er registrert på deg ved å logge inn med BankID.
Gjeldsregisteret ble opprettet for å gi långivere et bedre bilde av hvor mye usikret gjeld en søker har, og for å gjøre det lettere for folk selv å få oversikt. Det er hjemlet i gjeldsinformasjonsloven, som du finner på Lovdata.
Hva som registreres
Långivere som gir usikret kreditt til forbrukere, rapporterer opplysninger om
- forbrukslån: restgjeld
- kredittkort: innvilget ramme og utestående saldo
- rammekreditter: innvilget ramme og trukket beløp
Opplysningene skiller mellom rentebærende og ikke-rentebærende saldo. Kredittkortbruk som betales innen rentefri periode, regnes som ikke-rentebærende.
Hvordan registeret brukes i praksis
Når du søker lån eller kredittkort, henter långiveren opplysninger fra registeret. Det brukes i vurderingen av betjeningsevne og samlet gjeld etter utlånsforskriften. Viktig å vite:
- Ubrukte rammer teller. Et kredittkort med høy ramme du aldri bruker, regnes med som potensiell gjeld.
- Alle søknader ser det samme. Har du flere forbrukslån, ser hver ny långiver det.
- Oppsagte kreditter forsvinner. Når en kreditt er innfridd og avsluttet, skal den fjernes fra registeret.
Slik sjekker du din egen gjeld
- Gå til Gjeldsregisterets nettside og logg inn med BankID.
- Se gjennom listen over kreditter. Kjenner du igjen alle?
- Merk deg rammer du ikke bruker, og vurder å si dem opp.
- Kontakt långiveren hvis noe er feil eller burde vært slettet.
Innsynet er gratis, og det kan være lurt å sjekke jevnlig – også for å oppdage kreditter som er opprettet i ditt navn uten at du vet om det. Mistenker du ID-tyveri, bør du kontakte långiveren og politiet med en gang.
Eksempel
Du skal søke boliglån og logger inn på Gjeldsregisteret. Der ser du et kredittkort med en ramme på 50 000 kroner som du ikke har brukt på flere år, og et gammelt forbrukslån med 20 000 kroner igjen. Banken vil regne med begge. Ved å si opp kortet og innfri lånet før du søker, reduserer du gjelden banken legger til grunn med 70 000 kroner.
Beslektede begreper
- Kredittverdighet – hvordan långivere vurderer evnen og viljen til å betale
- DTI – samlet gjeld i forhold til inntekt
- Slik bruker du Gjeldsregisteret – steg for steg-veiledning
- Refinansiering – når gjelden i registeret bør samles
- Gjeldsregisteret forklart – hva långivere ser, og hvem som har tilgang
Ofte stilte spørsmål om gjeldsregisteret
Står boliglånet mitt i Gjeldsregisteret?
Registeret ble opprettet for usikret gjeld. Myndighetene har arbeidet med å utvide gjeldsinformasjonen til også å omfatte annen gjeld, så sjekk hos Gjeldsregisteret hva som er med i dag. Banken innhenter uansett opplysninger om all gjeld når du søker boliglån.
Hvem kan se gjelden min i registeret?
Du selv, og finansforetak som skal vurdere en kredittsøknad fra deg. Långivere kan ikke slå deg opp uten at du har søkt om kreditt eller gitt samtykke etter reglene.
Hva gjør jeg hvis noe i registeret er feil?
Kontakt långiveren som har rapportert opplysningen, og be om at den rettes. Det er långiveren som er ansvarlig for at opplysningene er korrekte.