Forbrukslånsmarkedet i Norge – slik følger du med på utviklingen

Forbrukslån blir jevnlig omtalt i nyhetene, ofte med et stort tall i milliarder kroner. Hva tallet egentlig betyr, avhenger av hvem som har laget det. Her er en oversikt over de viktigste kildene, hva de måler, og hvordan du kan bruke dem.

Gjeldsregisteret er den mest direkte kilden for usikret forbruksgjeld, fordi långivere er pålagt å rapportere dit. SSB og Norges Bank ser på gjelden i et bredere perspektiv, der forbruksgjeld er en liten del av husholdningenes samlede lån, som domineres av boliglån.

Et enkelt totalvolum sier lite alene. Disse målene gir et fyldigere bilde:

• Rentebærende saldo. Den delen av gjelden som faktisk påløper renter. Kredittkortbruk som betales innen rentefri periode, regnes som regel ikke med her.
• Samlet kredittramme. Summen av alle innvilgede rammer, også de som ikke brukes. Ubrukte rammer teller med når långivere vurderer søknaden din.
• Antall personer med gjeld. Viser om gjelden er spredt på mange eller konsentrert hos færre.
• Misligholdt gjeld. Andelen lån der betalingene har stoppet opp. Dette tallet sier mer om problemer i husholdningene enn totalvolumet.

Det lønner seg også å sette tallene i sammenheng. En økning på noen milliarder kroner betyr lite hvis befolkningen og inntektene har vokst like mye. Mange analyser regner derfor gjelden som andel av disponibel inntekt eller ser på vekst i prosent fra samme måned året før. Sammenligner du to tall, bør de være laget på samme måte og gjelde samme tidspunkt i året, siden kortbruken svinger med sesongene, blant annet rundt jul og ferier.

Når forbrukslånsvolumet faller eller stiger, kan det ha flere forklaringer:

1. Regelverket. Utlånsforskriften stiller krav til långivere om blant annet betjeningsevne og samlet gjeld. Strengere praksis gir lavere vekst.
2. Salg av misligholdte porteføljer. Banker selger ofte misligholdte lån til inkassoselskaper. Da forsvinner gjelden fra bankens bøker og fra registeret, men den er ikke betalt.
3. Refinansiering. Når mange samler dyr gjeld i boliglånet, faller forbruksgjelden uten at husholdningene skylder mindre totalt.
4. Renter og økonomi. Høyere renter og prisvekst påvirker både etterspørselen etter lån og evnen til å betjene dem.

Se derfor på flere tall samtidig, og les kommentarene som følger med statistikken. Kildene forklarer som regel selv hva som driver endringene.

Markedsstatistikk sier lite om hva du selv bør gjøre. Det som teller for din økonomi, er din egen gjeld, renten du betaler og hvor lenge du har igjen å betale. Noen konkrete steg:

• Hent oversikten din fra Gjeldsregisteret, og sjekk at alle kreditter er kjent for deg.
• Si opp kredittkort og rammer du ikke bruker.
• Regn på om dyr gjeld kan bli billigere ved refinansiering, og bruk kalkulatoren for totalkostnad for å se hva lånene koster i sum.

Les mer om hvordan registeret fungerer i vår forklaring av Gjeldsregisteret. Vil du sammenligne vilkår før et eventuelt nytt lån, finner du en oversikt over forbrukslån.

Vil du holde deg oppdatert, kan du merke deg når kildene publiserer. SSB legger ut kredittindikatoren månedlig, mens Norges Bank og Finanstilsynet presenterer sine analyser i faste rapporter gjennom året. Ved å sammenligne samme mål fra samme kilde over tid unngår du de vanligste feiltolkningene.

• Gjeldsregisteret
• SSB
• Norges Bank
• Finanstilsynet