Boliglån for ansatte i Forsvaret – medlemsavtaler og alternativer

Mange i Forsvaret flytter mellom tjenestesteder og kjøper bolig flere ganger i løpet av karrieren. Det gjør det ekstra viktig å kjenne til hvilke låneordninger du har tilgang til, og hva de faktisk er verdt sammenlignet med det åpne markedet.

1. Medlemsavtaler gjennom arbeidstakerorganisasjoner. Organisasjoner som Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og Norges Offisers- og Spesialistforbund (NOF) har hatt avtaler med banker om bedre vilkår for medlemmene. Hvilke banker som er med og hva rabatten er, endres over tid. Sjekk organisasjonens egne medlemssider for gjeldende avtale – vi oppgir ikke rabatter for enkeltbanker her.

2. Boliglån i Statens pensjonskasse. Ansatte i staten, også i Forsvaret, er som hovedregel medlemmer av Statens pensjonskasse. Medlemmer kan søke boliglån der. Renten er lik for alle låntakere og justeres flere ganger i året etter en fastsatt ordning, uten individuell forhandling. Lånet har en beløpsgrense og krav til belåningsgrad, og gjelder bolig, ikke fritidseiendom. Gjeldende grenser og rente står på pensjonskassens nettsider.

3. Ordinære boliglån. Banker priser boliglån individuelt etter belåningsgrad, inntekt og kundeforhold. Et godt tilbud i det åpne markedet kan være like bra som en medlemsrabatt.

En rabatt oppgis gjerne som et fratrekk fra bankens ordinære rente. Det avgjørende er hvilken rente du ender med:

• Sammenlign sluttrenten, ikke rabatten. En stor rabatt fra en høy listepris kan gi høyere rente enn et ordinært tilbud i en annen bank.
• Se på effektiv rente, som tar med gebyrer.
• Sjekk kravene. Noen avtaler krever at du samler flere tjenester i banken, som lønnskonto eller forsikring.
• Regn inn kontingenten hvis du melder deg inn i organisasjonen bare for lånets skyld.

Finansportalen viser bankenes publiserte boliglånsrenter og er et godt utgangspunkt for å se om medlemstilbudet er konkurransedyktig. Du kan også se oversikten over boliglånsrenter her på nettstedet.

Uansett ordning må lånet følge utlånsforskriften. Banken skal blant annet vurdere om du tåler en renteøkning, se på samlet gjeld i forhold til inntekt og kreve egenkapital. En medlemsavtale gir bedre pris, ikke unntak fra kravene. Gjeldende regler finner du hos Finanstilsynet.

For deg med tillegg, kompensasjoner eller variabel inntekt fra tjenesten er det verdt å vite at banken vanligvis legger mest vekt på fast, dokumenterbar inntekt. Ha lønnsslipper og arbeidsavtale klare når du søker.

Hyppig flytting reiser egne spørsmål:

• Kjøpe før salg: Må du kjøpe på nytt sted før den gamle boligen er solgt, trenger du ofte mellomfinansiering. Det er beskrevet i guiden om kjøpe før salg.
• Leie ut i stedet for å selge: Leier du ut den gamle boligen, endrer det hvordan banken vurderer gjelden, og kan påvirke vilkårene i en medlemsavtale. Leieinntekter er også skattepliktige etter egne regler.
• Gebyrer ved innfrielse: Har du fastrente, kan innfrielse før tiden gi overkurs. Flytende rente gir mer fleksibilitet hvis du vet at du skal flytte igjen innen få år.

Er du på utenlandstjeneste eller skal ut i en periode, bør du snakke med banken før du reiser. Endringer i inntekt, bosted og skatteforhold kan påvirke både lånesøknader og eksisterende lån. Ordne gjerne fullmakter slik at noen hjemme kan signere dokumenter på dine vegne hvis det blir nødvendig, for eksempel ved boligsalg eller refinansiering mens du er borte.

Når du har oversikt over medlemsavtalen, pensjonskasselånet og et par ordinære tilbud, har du et godt utgangspunkt for å forhandle. Tips til hvordan du går fram, finner du i slik forhandler du boliglånet. Generelt om hvordan medlemslån fungerer, kan du lese i ordlisten under medlemslån, og hva du kan låne, kan du anslå med boliglånskalkulatoren.

• Statens pensjonskasse (boliglån for medlemmer)
• Finansportalen (sammenligning av boliglånsrenter)
• Finanstilsynet (utlånsforskriften)
• Skatteetaten (normrente og rimelige lån i arbeidsforhold)