NIBOR 3M – hva det er, og hvordan det påvirker lånerenten

Når rentenivået diskuteres, er det som regel styringsrenten som får oppmerksomheten. For bankenes egne kostnader er pengemarkedsrentene vel så viktige, og den mest brukte av dem er NIBOR med tre måneders løpetid – NIBOR 3M.

NIBOR står for Norwegian Interbank Offered Rate. Den fastsettes hver virkedag for flere løpetider, blant annet én uke og én, tre og seks måneder. Et panel av banker leverer inn anslag på hva det vil koste dem å låne norske kroner uten sikkerhet i de ulike løpetidene, og ut fra dette beregnes og publiseres NIBOR.

Administratoren av NIBOR er Norske Finansielle Referanser (NoRe), og referanserenten er underlagt regelverket for finansielle referanseverdier. Finanstilsynet fører tilsyn med administratoren.

Tremånedersrenten er den som oftest brukes i låneavtaler og obligasjoner, og som derfor omtales mest.

NIBOR 3M består grovt sett av to deler:

• Forventet styringsrente. Tremånedersrenten speiler hva markedet venter at styringsrenten blir de neste tre månedene. Venter markedet en renteøkning på neste rentemøte, stiger NIBOR allerede før beslutningen.
• Risikopåslag. Den som låner ut uten sikkerhet i tre måneder, vil ha betalt for kreditt- og likviditetsrisiko. Dette påslaget varierer med forholdene i finansmarkedet.

Fordi NIBOR er framoverskuende, reagerer den på signaler fra Norges Bank, som rentebanen i de pengepolitiske rapportene, og på nye økonomiske nøkkeltall.

Bedriftslån og obligasjoner. Mange lån til bedrifter er avtalt som NIBOR 3M pluss en fast margin. Renten justeres da automatisk hver tredje måned når NIBOR endres. Det samme gjelder et stort antall obligasjoner med flytende rente. Har bedriften slike lån, bør dere følge NIBOR tett, se gjerne bedriftslån.

Et forenklet eksempel: En bedrift har et lån på 2 millioner kroner til NIBOR 3M pluss en margin på 2,5 prosentpoeng. Marginen ligger fast gjennom avtalen, mens NIBOR-delen justeres hvert kvartal. Stiger NIBOR 3M med 0,5 prosentpoeng, øker de årlige rentekostnadene med rundt 10 000 kroner, før eventuelle avdrag har redusert lånet. Faller NIBOR, går kostnaden tilsvarende ned. Bedrifter som ikke tåler slike svingninger, kan sikre renten med en renteswap eller avtale fast rente for en periode.

Boliglån og forbrukslån. For privatpersoner er sammenhengen indirekte. Banker finansierer seg blant annet med obligasjoner som prises ut fra NIBOR. Når NIBOR stiger, øker bankenes innlånskostnader, og det gir press på renten for boliglån med flytende rente. Banken må likevel varsle deg før renten på lånet ditt kan settes opp.

Fastrente. Fastrentetilbud prises ut fra lengre markedsrenter og renteswapper, som igjen henger sammen med forventningene om NIBOR framover. Derfor kan fastrentene endre seg selv om styringsrenten står stille. Les mer om valget mellom de to i artikkelen om styringsrenten og boliglånet.

Internasjonalt har myndighetene de siste årene oppfordret til å bruke referanserenter som bygger på faktiske transaksjoner. I Norge er dette NOWA (Norwegian Overnight Weighted Average), en dag-til-dag-rente som administreres av Norges Bank. NOWA brukes i økende grad i derivater og obligasjoner, mens NIBOR fortsatt er utbredt i låneavtaler. Har du en låneavtale knyttet til NIBOR, bør den inneholde en klausul om hva som skjer dersom referanserenten endres eller opphører.

• NIBOR publiseres daglig av administratoren, Norske Finansielle Referanser.
• Styringsrenten, NOWA og rentebanen finner du hos Norges Bank.
• Utlånsrentene bankene faktisk tilbyr, kan du sammenligne på Finansportalen.

Vil du se hvordan en renteendring slår ut på et konkret lån, kan du bruke kalkulatoren for renteendring. For de fleste privatpersoner er det mer nyttig å følge med på egen rente og bankens varsler enn på daglige bevegelser i NIBOR – men å forstå sammenhengen gjør det lettere å se hvorfor renten endrer seg.

• Norges Bank
• Finanstilsynet
• Finansportalen
• Lovdata