Refinansiering av forbruksgjeld – slik vurderer du om det lønner seg

Hvem som bør vurdere refinansiering, avhenger mindre av hvor mye du skylder og mer av hvordan gjelden er satt sammen. Flere små kreditter med høy rente og hvert sitt termingebyr er typisk det som kan bli billigere når de samles. Ett eksisterende lån med rimelig rente blir sjelden billigere av å bli flyttet.

Start med en fullstendig oversikt. I Gjeldsregisteret ser du forbrukslån, kredittkort og rammekreditter registrert på deg – også kredittrammer du ikke bruker. Det er de samme opplysningene banken henter når den behandler søknaden.

Skriv opp for hver kreditt:

• restgjeld
• effektiv rente
• månedlige gebyrer (termingebyr, fakturagebyr)
• gjenværende nedbetalingstid

Registeret viser usikret gjeld fra finansforetak. Private lån, ubetalte regninger og krav som er sendt til inkasso, må du ta med selv fra brev og fakturaer.

Sammenlign hva du betaler i sum for gjelden du har i dag, med hva det nye lånet koster i sum – rente og alle gebyrer over hele løpetiden. Effektiv rente gjør tilbud sammenlignbare, men det er totalkostnaden i kroner som avgjør.

Den vanligste feilen er å se bare på månedsbeløpet. Et forenklet regneeksempel uten gebyrer, med 150 000 kroner og 12 prosent nominell rente:

Samme lån og samme rente, men dobbel løpetid gir lavere terminbeløp og mer enn dobbelt så mye i renter. Får du lavere rente, men samtidig mye lengre nedbetalingstid, kan refinansieringen altså bli dyrere enn å fortsette som før. Bruk kalkulatoren for refinansiering med dine egne tall, og velg den korteste løpetiden du har råd til.

Norske långivere er bundet av utlånsforskriften. Banken skal blant annet vurdere om du kan betjene gjelden også hvis renten stiger, se på samlet gjeld i forhold til inntekten din og hente opplysninger fra Gjeldsregisteret. Vilkårene i forskriften justeres fra tid til annen; gjeldende krav finner du hos Finanstilsynet og i forskriften på Lovdata.

I praksis betyr det at du må dokumentere inntekt, og at banken ser på all gjeld – også den du skal refinansiere. Vil du få en idé om hvor mye du tåler å betjene, kan du teste med betjeningsevnekalkulatoren.

Renten settes individuelt etter kredittvurdering. Annonserte renter er rammer, ikke et tilbud til deg, så sammenlign de faktiske tilbudene du får.

Eier du bolig, kan gjelden i noen tilfeller flyttes inn i boliglånet. Renten er da normalt lavere, men det har to sider:

• Fordel: lavere rente og ofte lavere gebyrer.
• Ulempe: gjelden får gjerne mye lengre løpetid, og forbruksgjelden er nå sikret i boligen din. Uten ekstra innbetalinger kan du ende med å betale for en ferie eller en sofa i 20 år.

Avgjørende er om du nedbetaler den refinansierte delen raskt, for eksempel ved å holde terminbeløpet på samme nivå som før. Banken må også holde seg innenfor reglene for belåningsgrad.

Hvordan et nytt samlelån skiller seg fra å ta opp enda et lån, er forklart i samle lån vs. nytt lån.

Refinansiering gir lavere kostnad bare hvis gjelden ikke vokser igjen. Fortsetter du å bruke kredittkortene etter at saldoen er innfridd, sitter du snart med både det nye lånet og ny kortgjeld. Si derfor opp eller senk rammene på kreditter du har innfridd, og sjekk at de er meldt avsluttet.

Refinansiering er heller ikke løsningen hvis du allerede har problemer med å betale regningene hver måned. Ta da kontakt med kreditorene før kravene går til inkasso, eller med kommunens gjeldsrådgivning gjennom NAV. Forbrukertilsynet har informasjon om rettighetene dine overfor inkassoselskaper.

1. Lag oversikten over gjelden (beløp, effektiv rente, gebyrer).
2. Regn ut hva gjelden koster deg i sum i dag.
3. Hent tilbud fra flere långivere og sammenlign totalkostnad over samme løpetid. Du kan også bruke Finansportalen for å se markedet.
4. Les prisopplysningene i tilbudet før du signerer.
5. Kontroller at gammel gjeld blir innfridd direkte av den nye långiveren, og at kontoene avsluttes.

Vil du se hvilke långivere som tilbyr refinansiering og hvilke vilkår de oppgir, finner du dem på refinansieringssiden. Har du mest kredittkortgjeld, se refinansiere kredittkort.

• Finanstilsynet
• Gjeldsregisteret
• Finansportalen
• Forbrukertilsynet
• Lovdata (finansavtaleloven og utlånsforskriften)