Smålån – slik sammenligner du kostnaden

Smålån er usikrede forbrukslån på lave beløp, gjerne fra noen tusen kroner opp til noen titusener, med kort nedbetalingstid. De brukes ofte til uforutsette utgifter som en tannlegeregning eller bilreparasjon. Fordi beløpet er lite, er det lett å overse hva lånet faktisk koster.

Mange långivere har faste gebyrer som er de samme uansett lånebeløp: et etableringsgebyr når lånet opprettes og et termingebyr per faktura. På et stort lån utgjør gebyrene en liten del av kostnaden. På et lite lån kan de utgjøre mesteparten.

Et forenklet eksempel viser hvordan det slår ut. Begge lånene har 15 prosent nominell rente, 900 kroner i etableringsgebyr, 40 kroner i termingebyr og nedbetales over 12 måneder:

Den nominelle renten er den samme, men den effektive renten blir mer enn dobbelt så høy på det minste lånet. Tallene er illustrasjoner, ikke vilkår fra en bestemt långiver. Du kan regne på egne tall med kalkulatoren for effektiv rente.

Når du har fått tilbud fra flere långivere, sammenlign:

• totalkostnad i kroner – summen av renter og alle gebyrer over hele løpetiden
• effektiv rente – nyttig for å sammenligne tilbud med samme beløp og løpetid
• gebyrstruktur – etableringsgebyr, termingebyr, papirfakturagebyr
• løpetid – kortere løpetid gir høyere terminbeløp, men lavere totalkostnad
• mulighet for ekstra innbetalinger – uten gebyr

Effektiv rente er bare sammenlignbar når beløp og løpetid er like. Et lån på 15 000 kroner over tre år kan ha lavere effektiv rente enn det samme lånet over ett år, fordi etableringsgebyret fordeles på flere år, men likevel koste mer i kroner. Forskjellen mellom nominell rente og effektiv rente er derfor verdt å forstå før du sammenligner.

Annonser for lån viser ofte et renteintervall og et representativt eksempel. Renten du faktisk får, settes etter kredittvurdering. Det betyr at du må søke for å få et konkret tilbud, og at tilbudene kan variere mye mellom långivere. Finansportalen gir oversikt over vilkår i markedet.

Søker du gjennom en låneformidler, sendes søknaden til flere långivere samtidig. Det kan gi flere tilbud å sammenligne, men du bør likevel lese prisopplysningene i hvert tilbud selv.

Før du tar opp et smålån, vurder om det finnes billigere løsninger:

• Bufferkonto: selv en liten sparebuffer gjør at du slipper å låne til neste uforutsette utgift.
• Avtale med kreditor: tannleger, verksteder og andre kan ofte gi betalingsutsettelse eller delbetaling direkte.
• Kredittkort innenfor rentefri periode: kan fungere hvis du sikkert kan betale hele saldoen innen forfall. Ellers blir det fort dyrt.
• Utvide eksisterende lån: har du allerede et lån med lavere rente, kan det være billigere å øke det enn å ta opp et nytt med egne gebyrer.

Har du flere små lån fra før, kan det lønne seg å samle dem. Se refinansiering av smålån.

Les standardiserte europeiske opplysninger om forbrukerkreditt, skjemaet du skal få før avtalen inngås. Der står effektiv rente, totalkostnad og alle gebyrer. Sjekk at beløpet du får utbetalt, stemmer med lånebeløpet, og at du har råd til terminbeløpet også i en måned med uventede utgifter.

På siden om smålån finner du långivere som tilbyr lån på lave beløp, med vilkårene de oppgir. Vurderer du et større beløp, se også slik sammenligner du forbrukslån.

• Finansportalen
• Forbrukertilsynet
• Gjeldsregisteret
• Lovdata (finansavtaleloven)