Factoring i Norge: slik fungerer fakturasalg for bedrifter
Factoring betyr at bedriften selger eller belåner fakturaene sine til et finansieringsselskap og får pengene før kunden betaler. Det kan løse et likviditetsbehov, men koster gebyrer og rente, og avtalen avgjør hvem som bærer risikoen hvis kunden ikke betaler.
For mange små og mellomstore bedrifter er problemet ikke at de mangler oppdrag, men at pengene kommer for sent. Leverer du i dag og fakturerer med 30 dagers betalingsfrist, må lønn, varer og merverdiavgift ofte betales lenge før kunden betaler deg. Factoring er en måte å fylle det gapet på.
Slik fungerer factoring i praksis
- Du leverer varen eller tjenesten og sender faktura som vanlig.
- Fakturaen overdras til factoringselskapet, enten enkeltvis eller som del av en løpende avtale.
- Du får utbetalt en andel av fakturabeløpet med en gang.
- Kunden betaler fakturaen til factoringselskapet.
- Du får resten av beløpet, minus gebyrer og rente.
Hvor stor andel som utbetales med en gang, avhenger av avtalen og av hvor kredittverdige kundene dine er. En grundigere gjennomgang av begrepet står i oppslaget om factoring.
Fakturasalg eller fakturabelåning
Begrepene brukes litt om hverandre, men det er en viktig forskjell:
- Fakturasalg: Factoringselskapet kjøper fordringen. Ofte overtar selskapet også reskontro og purring.
- Fakturabelåning: Fakturaene er sikkerhet for en kreditt. Du eier fordringene og har selv ansvaret for oppfølgingen.
Hvilken løsning som passer, avhenger av om du vil sette ut administrasjonen og hvem som skal bære risikoen. Forskjellene er forklart i factoring vs. fakturabelåning.
Med eller uten regress
Det viktigste spørsmålet i en factoringavtale er hvem som taper hvis kunden ikke betaler.
| Avtaletype | Hvem bærer tapet? | Typisk konsekvens |
|---|---|---|
| Med regress | Du | Lavere pris, men du må dekke fakturaer kunden ikke betaler |
| Uten regress | Factoringselskapet | Høyere pris, og selskapet stiller ofte strengere krav til kundene |
Selv ved avtaler uten regress gjelder risikooverføringen normalt bare kundens manglende betalingsevne. Er kunden uenig i leveransen og nekter å betale, er det som regel ditt ansvar.
Hva factoring koster
Kostnaden består vanligvis av flere deler:
- et gebyr per faktura eller en prosent av fakturabeløpet
- rente på beløpet som er utbetalt, frem til kunden betaler
- eventuelle etableringsgebyrer og faste månedskostnader
Et forenklet eksempel med tenkte vilkår: Du overdrar en faktura på 100 000 kroner. Anta at selskapet utbetaler 85 prosent med en gang, tar 2 prosent i gebyr og 10 prosent årlig rente på utbetalt beløp. Betaler kunden etter 30 dager, blir kostnaden omtrent 2 000 kroner i gebyr pluss rundt 700 kroner i rente. Tallene viser hvordan kostnaden bygges opp, ikke hva markedet tar. Bruk factoringkalkulatoren med vilkårene du faktisk får tilbud om.
Regn kostnaden om til en årlig rente når du sammenligner med andre løsninger, for eksempel kassekreditt. Et gebyr som virker lite for én faktura, kan bli dyrt når det gjentas hver måned.
Hva du bør sjekke i avtalen
- Om avtalen gjelder alle fakturaer eller bare dem du velger
- Bindingstid og oppsigelsesvilkår
- Hvem som purrer og sender til inkasso, og hvordan kundene dine blir behandlet
- Hva som skjer ved reklamasjon eller kreditnota
- Om det kreves personlig kausjon eller annen sikkerhet
Kontroller også at selskapet har tillatelse, i virksomhetsregisteret til Finanstilsynet.
Når factoring passer – og når det ikke gjør det
Factoring passer best for bedrifter som fakturerer andre bedrifter, har solide kunder og vokser raskere enn egenkapitalen tillater. Det passer dårligere hvis marginene er små, fordi kostnaden spiser av fortjenesten på hver faktura, eller hvis kundene er forbrukere.
Factoring løser heller ikke lønnsomhetsproblemer. Taper bedriften penger på oppdragene, gjør raskere innbetaling bare at pengene går ut fortere.
Er likviditetsproblemet sesongbetont, kan en kreditt du bare bruker deler av året, være rimeligere. Er problemet at kunder betaler for sent, kan du også stramme inn fakturarutinene: fakturer raskt, purr tidlig og krev forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven. Flere finansieringsformer for bedrifter finner du under factoring for bedrifter.
Ofte stilte spørsmål om Factoring i Norge
Får kundene mine vite at jeg bruker factoring?
Som regel ja. Ved ordinær factoring står det på fakturaen at kravet er overdratt, og kunden betaler til factoringselskapet. Det finnes løsninger der overdragelsen ikke vises, men de er mindre vanlige og har ofte egne krav.
Kan enkeltpersonforetak bruke factoring?
Ja, factoring kan brukes av både aksjeselskap og enkeltpersonforetak som fakturerer andre bedrifter. Det avgjørende er ofte hvor kredittverdige kundene dine er, ikke bare din egen bedrift.
Hva skjer hvis kunden betaler for sent?
Ved factoring med regress må du normalt kjøpe tilbake eller dekke fakturaen hvis kunden ikke betaler innen en avtalt frist. Ved factoring uten regress bærer factoringselskapet tapet hvis kunden ikke kan betale, men da er prisen gjerne høyere.
Må factoringselskapet ha tillatelse?
Factoring er finansieringsvirksomhet og krever tillatelse fra Finanstilsynet eller tillatelse fra et annet EØS-land med rett til å drive i Norge. Du kan sjekke foretaket i Finanstilsynets virksomhetsregister.