Forbrukslånkalkulator – slik bruker du den riktig

De fleste lånekalkulatorer på nett regner med annuitetslån, altså like store terminbeløp hver måned. Det stemmer med hvordan forbrukslån vanligvis er satt opp. Men regnestykket er bare så godt som forutsetningene, og det er lett å legge inn tall som får lånet til å se billigere ut enn det er.

Lånebeløp. Legg inn det du faktisk trenger. Låner du 20 000 kroner ekstra «for sikkerhets skyld», betaler du renter av dem hele løpetiden.

Rente. Bruk den nominelle renten hvis kalkulatoren har egne felt for gebyrer. Har den bare ett rentefelt, gir effektiv rente et mer riktig bilde av totalkostnaden. Forskjellen er forklart under nominell rente og effektiv rente.

Løpetid. Dette er feltet som har størst betydning for hva du betaler totalt. Utlånsforskriften setter grenser for hvor lang løpetid et usikret lån kan ha; gjeldende krav står hos Finanstilsynet.

Gebyrer. Etableringsgebyr betales én gang, termingebyr hver måned. Begge må med.

Et forenklet eksempel med 100 000 kroner og 14 prosent nominell rente, uten gebyrer:

To år lengre løpetid gir rundt 1 100 kroner lavere terminbeløp, men om lag 16 600 kroner mer i renter. Kalkulatoren gjør det enkelt å se begge tallene samtidig – bruk den til nettopp det.

Legg så til et etableringsgebyr på 1 000 kroner og et termingebyr på 40 kroner per måned på femårslånet over. Den samlede kostnaden øker fra om lag 39 600 til om lag 43 000 kroner, og den effektive renten blir rundt 16,3 prosent selv om den nominelle renten fortsatt er 14 prosent.

Gebyrene er altså ikke småpenger, og de slår relativt sterkere ut jo mindre lånet er. Tallene her er eksempler; hva hver långiver faktisk tar, står i prisopplysningene deres og på långiverkortene.

• Å sammenligne bare terminbeløpet. Lavest månedsbeløp betyr ofte lengst løpetid og høyest totalkostnad.
• Å bruke annonsert eksempelrente. Markedsføringen skal vise et representativt eksempel, men renten du får, settes etter din kredittvurdering.
• Å glemme gebyrene. Uten termingebyr i regnestykket ser alle lån billigere ut enn de er.
• Å sammenligne ulike beløp eller løpetider. Effektiv rente er bare sammenlignbar når beløp og løpetid er like.
• Å regne med at renten står stille. Forbrukslån har nesten alltid flytende rente, og långiveren kan endre den med varsel.

1. Regn ut hva du trenger, og legg inn beløpet i forbrukslånkalkulatoren.
2. Prøv to eller tre løpetider og noter både terminbeløp og totalkostnad.
3. Velg den korteste løpetiden der terminbeløpet passer i budsjettet med god margin.
4. Når du har fått konkrete tilbud, legg inn renten og gebyrene fra hvert tilbud og sammenlign totalkostnaden. Totalkostnadskalkulatoren er laget for akkurat dette.
5. Sjekk at tallene stemmer med de standardiserte opplysningene långiveren skal gi deg før du signerer.

Vil du se restgjelden måned for måned, kan du bruke nedbetalingsplanen. Finansportalen har i tillegg en offentlig oversikt over vilkår for forbrukslån.

En kalkulator kan vise hva et lån koster, men ikke om du bør ta det. Den vet heller ingenting om resten av økonomien din. Før du søker, er det verdt å spørre om behovet kan dekkes med sparing, om det finnes billigere finansiering, og om budsjettet tåler terminbeløpet også hvis renten går opp. Oversikten over forbrukslån viser hvilke långivere som tilbyr usikrede lån og hvilke vilkår de oppgir.

• Finansportalen
• Forbrukertilsynet (markedsføring av kreditt)
• Finanstilsynet (utlånsforskriften)
• Lovdata (finansavtaleloven)