Resurs Bank – dette bør du vite om forbrukslån og handelskort

Vi har ikke testet Resurs Bank, og denne siden rangerer ikke banken. Den beskriver hva banken tilbyr i hovedtrekk, og hva du bør se etter før du tar opp lån eller takker ja til delbetaling i butikk. Gjeldende vilkår finner du på Resurs Banks profilside.

Resurs Bank har hovedkontor i Helsingborg i Sverige og driver i flere nordiske land. Banken er særlig kjent for finansiering ved kjøp i butikk – det som ofte kalles handelsfinans – der kunden får delbetaling eller et handelskort hos en forhandler. I tillegg tilbyr banken forbrukslån og kredittkort direkte til privatpersoner.

En utenlandsk bank som driver i Norge gjennom filial, er under tilsyn i hjemlandet, mens norske regler for blant annet kredittavtaler og markedsføring gjelder overfor norske kunder. Har du innskudd i banken, bør du sjekke hvilken innskuddsgarantiordning som dekker dem.

Et forbrukslån fra Resurs Bank er, som andre forbrukslån, et lån uten sikkerhet. Renten settes individuelt etter kredittvurdering. Når du får et tilbud, gå gjennom:

• Effektiv rente og samlet kredittkostnad i kroner
• Etablerings- og termingebyr
• Nedbetalingstid – kortere løpetid gir lavere totalkostnad
• Mulighet for ekstra innbetalinger uten kostnad

Sammenlign med tilbud fra andre långivere for samme beløp og løpetid. Mer om hvordan effektiv rente beregnes, finner du i oppslaget om effektiv rente. Vil du sammenligne Resurs med en annen långiver som tilbyr lignende produkter, se Resurs Bank mot Svea Bank.

Delbetaling i butikk kan virke enkelt: du velger delbetaling i kassen og betaler over flere måneder. Men det er en kredittavtale, og den skal behandles som et lån.

Vær oppmerksom på:

1. Rentefrie perioder. Kampanjer med rentefri periode kan være rimelige hvis du betaler hele saldoen innen fristen. Betaler du bare minstebeløpet, blir resten rentebærende etter fristen.
2. Gebyrer. Fakturagebyr og etableringsgebyr kan gjøre selv et «rentefritt» kjøp dyrt når beløpet er lite.
3. Kredittrammen. Et handelskort har ofte en ramme som er større enn kjøpet. Rammen registreres i Gjeldsregisteret og kan redusere hvor mye du får låne senere.
4. Minstebeløp. Et lavt minstebeløp gir lav månedskostnad, men lang nedbetalingstid og høye samlede renter.

Les standardopplysningene du får før avtalen inngås, og se etter effektiv rente. Forbrukertilsynet har informasjon om hvilke opplysninger du har krav på ved kjøp på kreditt.

Kredittkort gir en rentefri periode på kjøp hvis hele saldoen betales ved forfall. Uttak av kontanter og saldo som ikke betales, blir rentebærende. Som for handelskort teller hele rammen med i Gjeldsregisteret. Har du flere kort, kan det lønne seg å si opp de du ikke bruker.

Oppgitte priser fra mange långivere kan du sammenligne på Finansportalen.

Mange som har delbetalt i flere butikker, ender med flere små kontoer med hvert sitt gebyr. Logg inn på Gjeldsregisteret og få oversikt. Kan gjelden samles i ett lån med lavere totalkostnad, kan det lønne seg – men bare hvis du sier opp kontoene etterpå. Les mer i guiden om refinansiering av forbruksgjeld og på siden om refinansiering av kredittkort.

Er du uenig med banken om et krav, klager du først til banken og deretter til Finansklagenemnda. Finanstilsynet har oversikt over hvilke foretak som har tillatelse til å drive finansvirksomhet i Norge.

• Finanstilsynet
• Gjeldsregisteret
• Forbrukertilsynet
• Finansportalen
• Finansklagenemnda