Lønnstrekk – hvor mye kan trekkes av lønnen?
Det finnes ingen fast prosent for hvor mye som kan trekkes i lønnen ved gjeld. Trekket fastsettes individuelt: Namsmannen beregner hva du og husstanden trenger til livsopphold og boutgifter, og trekket kan i utgangspunktet ikke være større enn det som er igjen av lønnen etter det.
Lønnstrekk, eller trekk i lønn, er en måte å kreve inn forfalte krav på der arbeidsgiveren betaler en del av lønnen direkte til kreditor. Mange søker etter en prosentsats, men regelverket bygger på en annen logikk: Det er hva du trenger å leve av, ikke en andel av lønnen, som avgjør trekket.
Slik fastsettes trekket
Grunnregelen står i dekningsloven, som du finner på Lovdata: Trekket skal ikke settes høyere enn at du beholder det som med rimelighet trengs til livsopphold for deg og husstanden din. I praksis gjør namsmannen en beregning:
- Netto inntekt etter skatt
- minus livsoppholdssats for deg og husstanden, se livsoppholdssats
- minus boutgifter, som husleie eller renter og avdrag på boliglån
- minus eventuelle andre nødvendige utgifter, for eksempel underholdsbidrag
Det som er igjen, er det som maksimalt kan trekkes. Er det ingenting igjen, blir det normalt ikke trekk. Satsene for livsopphold fastsettes i retningslinjer og oppdateres jevnlig.
Hvem kan ta trekk
- Namsmannen fastsetter trekk i lønn etter begjæring fra kreditor, for eksempel i en inkassosak som har fått rettslig grunnlag.
- Skatteetaten kan selv vedta trekk for skatt, avgifter og andre krav den krever inn.
- NAV Innkreving kan vedta trekk for blant annet underholdsbidrag.
Krav som gjelder underholdsbidrag til barn, har fortrinnsrett foran andre krav.
Eksempel
Kari har 32 000 kroner i måneden etter skatt. Namsmannen legger til grunn at hun trenger 14 000 kroner til livsopphold og 11 000 kroner til husleie. Da er det 7 000 kroner igjen, og trekket kan settes til inntil dette beløpet. Tallene er valgt for å vise beregningen og er ikke gjeldende satser.
Hvordan begrepet brukes i praksis
"Lønnstrekk" brukes om både utleggstrekk, som er tvangsinndriving, og om frivillige trekk du selv har avtalt med arbeidsgiveren, for eksempel for fagforeningskontingent eller pensjon. Det er utleggstrekket som har med gjeld og inndriving å gjøre. Kommer du i en situasjon der trekk i lønn er aktuelt, kan en gjeldsordning eller hjelp fra gjeldsrådgiveren i NAV være verdt å undersøke.
Beslektede begreper
- Utlegg – tvangsinndriving som gir kreditor sikkerhet i eiendeler eller inntekt
- Namsmannen – myndigheten som behandler utleggssaker
- Livsoppholdssats – beløpet du skal få beholde til livsopphold
Ofte stilte spørsmål om lønnstrekk
Kan trekket endres hvis økonomien min endrer seg?
Ja. Får du lavere inntekt, høyere boutgifter eller flere å forsørge, kan du be om at trekket vurderes på nytt. Legg ved dokumentasjon på endringene.
Kan det trekkes i trygd og pensjon også?
Ja, trekk kan som hovedregel også tas i ytelser som erstatter lønn, som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pensjon. Enkelte ytelser er helt eller delvis vernet. Spør namsmannen eller innkrevingsmyndigheten hva som gjelder i ditt tilfelle.
Får arbeidsgiveren vite om gjelden?
Arbeidsgiveren får pålegg om å trekke et bestemt beløp og betale det til namsmannen eller kreditor. Arbeidsgiveren får vite at det er et trekk, men skal ikke få flere detaljer om gjelden enn nødvendig.