Gjeldsordning
Gjeldsordning er en lovregulert løsning for privatpersoner som varig ikke kan betale gjelden sin. Du betaler det du kan i en fastsatt periode og lever på et nøkternt budsjett, og når ordningen er fullført, slettes restgjelden som var omfattet.
Gjeldsordning er en siste utvei når gjelden har blitt så stor at den ikke kan betales, selv med stram økonomi over tid. Ordningen er regulert i gjeldsordningsloven og gjelder privatpersoner, ikke selskaper.
Hvordan gjeldsordning fungerer
- Du sender søknad til namsmannen, som i Norge er en del av politiet.
- Namsmannen vurderer om du er varig ute av stand til å betale, og om saken kan åpnes.
- Det lages et forslag til ordning der du betaler det du har igjen etter et fastsatt beløp til livsopphold. Beløpet fordeles mellom kreditorene.
- Kreditorene får uttale seg. Blir de enige, er det en frivillig gjeldsordning.
- Blir de ikke enige, kan saken bringes inn for tingretten, som kan fastsette en tvungen gjeldsordning.
- Når ordningsperioden er fullført, slettes restgjelden som var omfattet.
Lengden på perioden og reglene for hva du får beholde, står i gjeldsordningsloven og i satsene namsmannen bruker.
Livet under gjeldsordning
Mens ordningen pågår, lever du på et budsjett basert på livsoppholdssatsene. Du har også en aktivitetsplikt: Du skal prøve å skaffe deg inntekt og kan ikke ta opp ny gjeld. Ekstraordinære inntekter, som arv eller gevinster, kan gå til kreditorene.
Regn med at det er vanskelig å få ny kreditt både under ordningen og en tid etter at den er avsluttet. Mange opplever likevel at det gir ro å vite at det finnes en sluttdato, og at inkassokrav og trekk erstattes av én plan.
Eksempel
En person har 900 000 kroner i forbruksgjeld og inkassokrav og har lav, stabil inntekt. Etter at livsopphold og boutgifter er trukket fra, er det 3 000 kroner igjen hver måned. Det beløpet fordeles mellom kreditorene gjennom perioden. Følges ordningen, slettes resten av gjelden som var med.
Hva som ikke omfattes
Enkelte krav kan helt eller delvis holdes utenfor eller behandles særskilt, for eksempel lån med pant i bolig som du skal beholde. Spør namsmannen hvordan din gjeld blir behandlet.
Før du søker
Det er lurt å få hjelp fra økonomisk rådgivning i NAV-kontoret i kommunen. Rådgiverne kan hjelpe deg med oversikt, kontakt med kreditorer og søknaden. Informasjon finner du på nav.no.
Beslektede begreper
Ofte stilte spørsmål om gjeldsordning
Hvem kan få gjeldsordning?
Privatpersoner som er varig ute av stand til å betale gjelden sin, og som har ordnet økonomien sin så langt det er mulig. Namsmannen vurderer om vilkårene er oppfylt, og det kan være grunner til å nekte, for eksempel ny gjeld tatt opp kort tid før søknaden.
Må jeg selge boligen?
Ikke nødvendigvis. Hvis boligkostnadene er rimelige for husstanden, kan du ofte beholde boligen. Er boligen dyr i forhold til behovet, kan det bli aktuelt å selge eller bytte til en rimeligere bolig.
Hva skjer hvis jeg ikke klarer å følge ordningen?
Brudd på ordningen kan føre til at den blir opphevet, og at kreditorene igjen kan kreve hele gjelden. Endrer økonomien din seg, bør du kontakte namsmannen så tidlig som mulig.