Amortisering vs. avdragsfrihet – når lønner avdragsfrihet seg?

Avdrag er den delen av terminbeløpet som reduserer selve gjelden. Amortisering betyr at lånet nedbetales gradvis etter en plan, mens avdragsfrihet betyr at du i en periode bare betaler renter og gebyrer. Gjelden står da stille, og rentene beregnes av det fulle beløpet hver måned.

Forskjellen blir tydelig i et forenklet regneeksempel. Boliglån på 3 000 000 kroner, 5 prosent nominell rente, månedlige terminer og ingen gebyrer:

Fem år uten avdrag sparer deg for rundt 5 000 kroner i måneden mens det varer. Prisen er enten et høyere terminbeløp resten av løpetiden, eller fem ekstra år med gjeld og omtrent 750 000 kroner mer i renter. Tallene er før rentefradrag, som reduserer kostnaden noe, men ikke endrer bildet.

Vil du regne med dine egne tall, kan du bruke nedbetalingsplanen.

Utlånsforskriften stiller krav om avdrag når belåningsgraden er høy. Har boliglånet en belåningsgrad over 60 prosent, skal det som hovedregel betales avdrag. Er belåningsgraden lavere, kan banken tilby avdragsfrihet, men det er en vurdering banken gjør – ikke en rettighet.

Bankene har i tillegg en kvote der de kan fravike kravene i forskriften for en liten andel av utlånene. Det er derfor mulig å få avdragsfrihet også med høyere belåningsgrad, for eksempel ved midlertidig inntektsbortfall, men det skjer etter individuell vurdering. Gjeldende krav finner du hos Finanstilsynet og i forskriften på Lovdata. Les mer om avdragskrav og hvordan belåningsgraden beregnes.

Avdragsfrihet er et verktøy for likviditet, ikke for å spare penger. Det kan gi mening når:

• inntekten faller midlertidig, for eksempel under foreldrepermisjon, studier eller arbeidsledighet
• du har dyrere gjeld og bruker det frigjorte beløpet til å betale ned forbrukslån eller kredittkort raskere
• du pusser opp og trenger midler i en periode, uten å ta opp nytt lån
• du skal selge en bolig snart og ønsker lavere månedskostnad fram til salget

Fellesnevneren er at perioden er kort og har en tydelig slutt.

Avdragsfrihet gir sjelden mening når det frigjorte beløpet bare går til høyere forbruk. Da sitter du igjen med samme gjeld etter perioden og et høyere terminbeløp senere. Det samme gjelder hvis du er nær pensjonsalder: lånet må nedbetales på færre år, og terminbeløpet kan bli tungt når inntekten går ned.

Mange vurderer også å la være å betale avdrag for å spare eller investere pengene i stedet. Det kan gå opp hvis avkastningen etter skatt over tid blir høyere enn lånerenten etter fradrag, men avkastningen er usikker, mens renten må betales uansett. Nedbetaling av gjeld gir en sikker «avkastning» tilsvarende renten.

Hvor mye du betaler i avdrag, avhenger også av lånetypen. På et serielån er avdraget likt hver termin, og terminbeløpet synker over tid. På et annuitetslån er terminbeløpet likt, men avdragsdelen er liten i starten og vokser etter hvert. Forskjellen er forklart i serielån og annuitetslån.

Har du et annuitetslån, går mesteparten av de første terminene uansett til renter. Avdragsfrihet de første årene sparer deg derfor for mindre per måned enn mange tror, mens kostnaden totalt blir den samme som vist i tabellen.

1. Regn ut hvor mye lavere terminbeløpet blir, og hva lånet koster totalt med og uten avdragsfrihet.
2. Bestem hvor lenge du trenger det, og be om så kort periode som mulig.
3. Avklar med banken om løpetiden forlenges eller om terminbeløpet øker etterpå.
4. Sjekk om banken tar gebyr for endringen.

Mer om vilkår og muligheter for avdragsfrie boliglån finner du på siden om avdragsfrihet.

• Finanstilsynet
• Lovdata (utlånsforskriften)
• Finansportalen
• Skatteetaten