Angrerett på forbrukslån – slik bruker du den og hva det koster

Angreretten er en sikkerhetsventil: den gir deg to uker til å tenke deg om etter at du har bundet deg til et lån. Den er nyttig hvis du har fått et bedre tilbud et annet sted, har regnet feil på hva lånet faktisk koster, eller rett og slett ikke trenger pengene likevel.

Angrefristen løper fra den dagen avtalen er inngått. Har du fått avtalevilkårene og de lovpålagte opplysningene senere enn det, regnes fristen fra den dagen du mottok dem. Signerer du med BankID en fredag og får vilkårene samme dag, går fristen altså ut fredag to uker senere.

Fristen gjelder uavhengig av om pengene er utbetalt. Har du ikke fått utbetaling ennå, er det ofte enklest å angre før banken overfører beløpet, fordi du da slipper å betale noe tilbake.

Loven krever at du gir långiveren melding innen fristen. Muntlig beskjed kan holde, men du står sterkere hvis du kan dokumentere at meldingen ble sendt i tide.

1. Send en skriftlig melding – e-post, melding i nettbanken eller brev – og skriv tydelig at du bruker angreretten på kredittavtalen.
2. Ta med navn, fødselsdato og avtale- eller lånenummer.
3. Ta vare på kvittering eller skjermbilde som viser dato og klokkeslett.
4. Be banken bekrefte mottak og oppgi nøyaktig beløp og konto for tilbakebetaling.

Mange långivere har et eget angreskjema i avtaledokumentene. Du kan bruke det, men det er ikke et krav så lenge meldingen er tydelig.

Når du angrer, skal du betale tilbake lånebeløpet du har fått, sammen med renter fra utbetalingsdagen til tilbakebetalingsdagen. Renten beregnes etter den avtalte lånerenten. Fristen for å betale tilbake er senest 30 dager etter at du sendte meldingen.

Rentekostnaden for noen dager er som regel liten sammenlignet med hva lånet ville kostet over hele løpetiden. Har du for eksempel fått utbetalt 100 000 kroner til 12 prosent nominell rente og betaler tilbake etter 20 dager, blir renten omtrent 660 kroner (100 000 × 0,12 × 20/365).

Långiveren kan ikke kreve etableringsgebyr eller andre gebyrer for at du angrer. Unntaket er offentlige avgifter långiveren har betalt og ikke får tilbake. Prøver banken å trekke etableringsgebyret fra eller kreve det inn, kan du vise til reglene i finansavtaleloven, som du finner på Lovdata.

• Du fikk et bedre tilbud etter at du signerte. Det skjer ofte når søknaden er sendt til flere långivere og svarene kommer på ulike tidspunkter. Sammenlign effektiv rente og totalkostnad, ikke bare terminbeløpet.
• Lånebeløpet eller løpetiden ble feil. Har du fått mer enn du trenger, kan du angre og søke på riktig beløp i stedet for å betale renter av penger du ikke bruker.
• Du ser at månedsbeløpet blir for tungt. Gå gjennom budsjettet på nytt, for eksempel med betjeningsevnekalkulatoren, før fristen går ut.

Angreretten er derimot ikke en løsning hvis du allerede har brukt pengene og ikke kan betale tilbake innen 30 dager. Da løper lånet videre som før, og manglende tilbakebetaling regnes som mislighold.

Når beløpet er tilbakebetalt, skal avtalen avsluttes og lånet meldes som innfridd til Gjeldsregisteret. Søknaden kan likevel ha gitt en kredittsjekk som er registrert hos kredittopplysningsforetaket, men det å ha brukt angreretten er i seg selv ikke en betalingsanmerkning.

Hvis banken ikke vil godta at du angrer, eller beregner et høyere beløp enn du mener er riktig, kan du først klage skriftlig til banken. Får du ikke medhold, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda. Forbrukertilsynet har generell informasjon om forbrukerrettigheter ved kredittavtaler.

Vil du vite mer om rettighetene dine generelt ved finansavtaler, se angrerett ved finansavtaler. Skal du søke på nytt, finner du en oversikt over långivere og vilkår på forbrukslånsiden.

• Lovdata (finansavtaleloven)
• Forbrukertilsynet
• Finanstilsynet
• Gjeldsregisteret
• Finansklagenemnda