Finansavtaleloven
Finansavtaleloven er loven som regulerer avtaler om finansielle tjenester mellom kunder og finansforetak, blant annet lån og kreditt, betalingstjenester, innskudd og kausjon. Den gjeldende loven trådte i kraft 1. januar 2023 og erstattet finansavtaleloven fra 1999.
De fleste merker finansavtaleloven uten å vite det: den bestemmer hva banken må fortelle deg før du tar opp lån, hvor lenge du kan angre, og hva som skjer hvis kortet ditt blir misbrukt. Den nye loven ble vedtatt i 2020 og tatt i bruk fra 2023, og den videreførte mange av reglene fra den gamle loven.
Hva loven regulerer
| Område | Eksempler på regler |
|---|---|
| Opplysningsplikt | Banken skal gi informasjon om effektiv rente, totalkostnad og vilkår før avtalen inngås |
| Kredittavtaler | Angrerett, rett til å innfri før tiden og regler for renteendringer |
| Betalingstjenester | Ansvar ved feil og ved misbruk av kort og nettbank |
| Kredittkjøp | Kortutstederens medansvar når selgeren ikke leverer eller varen har mangler |
| Kausjon | Krav til avtalen og kreditors plikter overfor kausjonisten |
| Mislighold | Varsel og frister før banken kan kreve hele lånet innfridd |
Lovteksten finnes på Lovdata.
Hvordan loven brukes i praksis
Når du får et lånetilbud, er det finansavtaleloven som krever at du får standardisert informasjon om lånet, blant annet effektiv rente og samlet beløp du skal betale tilbake. Etter at avtalen er inngått, har du 14 dagers angrerett på kredittavtaler.
Loven gir også regler for hvordan banken kan endre renten på lån med flytende rente. Endringer må varsles på forhånd, og banken må ha saklig grunn.
For kausjonister stiller loven særlige krav når en forbruker kausjonerer overfor et finansforetak, blant annet om informasjon før avtalen og varsel ved mislighold. Les mer under kausjonist.
Eksempel
Lars signerer et forbrukslån på 80 000 kroner en mandag. Dagen etter oppdager han at et annet tilbud er billigere. Fordi han er innenfor fristen på 14 dager, kan han gå fra avtalen. Han må betale tilbake hele beløpet og renter for dagene han har hatt pengene, men slipper gebyrer for å gå fra avtalen.
Et annet eksempel: Maria betaler for en sofa med kredittkort, men butikken går konkurs før levering. Etter reglene om kredittkjøp kan hun rette kravet mot kortutstederen.
Beslektede begreper
- Angrerett på finansavtaler – fristen og hva du må betale tilbake.
- Effektiv rente – renten banken må opplyse om for at tilbud skal kunne sammenlignes.
- Kausjonist – person som garanterer for andres gjeld.
- Angrerett på forbrukslån – praktisk gjennomgang for forbrukslån.
Tilsyn med at finansforetakene følger reglene, utøves av Finanstilsynet, mens Forbrukertilsynet fører tilsyn med markedsføringen av kreditt.
Ofte stilte spørsmål om finansavtaleloven
Kan banken avtale vilkår som er dårligere enn loven?
Overfor forbrukere er de fleste reglene i finansavtaleloven ufravikelige. Det betyr at avtalevilkår som gir deg dårligere rettigheter enn loven, ikke gjelder. Overfor bedrifter er mer av loven fravikelig ved avtale.
Hvor klager jeg hvis banken bryter loven?
Klag først til banken. Får du ikke medhold, kan mange saker bringes inn for Finansklagenemnda. Finanstilsynet fører tilsyn med finansforetakene, men behandler ikke enkeltklager som en domstol.
Gjelder loven også lån fra privatpersoner?
Nei, finansavtaleloven gjelder i hovedsak avtaler med finansforetak og andre som yter finansielle tjenester i næring. Lån mellom privatpersoner reguleres av alminnelig avtale- og gjeldsbrevsrett.