Renter og gebyrer ved betalingsmislighold – dette skjer når du ikke betaler lånet

Et forsinket lån koster mer enn selve terminbeløpet. Hvor mye mer, avhenger av hvor lenge kravet står ubetalt og hvor langt det kommer i innkrevingsløpet. Her er rekkefølgen og hvilke kostnader som kan komme på hvert trinn.

Rekkefølgen kan variere noe, men et krav kan ikke sendes til inkasso uten at du først har fått et inkassovarsel med betalingsfrist. Betaler du innen fristen i varselet, skal det ikke påløpe inkassosalær.

På et forbrukslån eller boliglån fortsetter den avtalte renten å løpe på restgjelden. I tillegg kan långiveren kreve forsinkelsesrente på beløpet som er forfalt, slik det står i låneavtalen og følger av lovverket. Hvor mye det utgjør, avhenger av terminbeløpet og hvor lenge det står ubetalt.

For vanlige regninger uten avtalt rente er det forsinkelsesrenten som gjelder. Satsen fastsettes to ganger i året, og er Norges Banks styringsrente pluss minst åtte prosentpoeng. Siden 2025 er det Finanstilsynet som fastsetter satsen, og den aktuelle satsen finner du på finanstilsynet.no. Hvordan du regner ut beløpet, er vist i artikkelen om forsinkelsesrente 2026.

Er det ikke avtalt noen forfallsdato, kan kreditor kreve forsinkelsesrente først 30 dager etter å ha sendt et skriftlig påkrav. Med fast forfallsdato, som på et lån, løper den fra forfall.

Purregebyr og inkassosalær er regulert. Både purregebyret, gebyret for inkassovarsel og de maksimale salærene er knyttet til inkassosatsen, som fastsettes i inkassoforskriften. Purregebyret kan være høyst 1/20 av inkassosatsen. Salæret øker med størrelsen på kravet og med hvor langt saken går – et krav som går til betalingsoppfordring og videre til rettslig inndriving, koster mer enn et krav som blir betalt etter første henvendelse fra inkassoselskapet.

Det betyr også at små krav kan bli forholdsvis dyre. Salærene er fastsatt i beløpsintervaller og skaleres ikke ned i takt med kravet, så for en liten regning kan gebyrene utgjøre en stor andel av det du ender med å betale.

Mener du at et gebyr eller salær er for høyt, kan du be inkassoselskapet om en spesifikasjon. Finanstilsynet fører tilsyn med inkassobransjen og har oversikt over hva som er lovlig å kreve. Vil du ha en avgjørelse i din egen sak, kan du klage til Finansklagenemnda.

Er misligholdet vesentlig, kan långiveren kreve hele lånet innfridd før tiden. For forbrukere stiller finansavtaleloven krav om skriftlig varsel og en frist til å rette opp før det kan skje. Har lånet sikkerhet, for eksempel pant i bil eller bolig, kan långiveren til slutt kreve tvangssalg av pantet.

Mislighold får også betydning senere: Långivere ser forfalte beløp i kredittvurderingen, og en eventuell betalingsanmerkning gjør det svært vanskelig å få ny kreditt så lenge den er registrert.

• Kontakt kreditor før forfall. Be om betalingsutsettelse, avdragsfrihet eller en betalingsplan. Det er lettere å få til før saken er sendt videre.
• Betal innen fristen i inkassovarselet. Da unngår du inkassosalær helt.
• Prioriter riktig. Husleie, boliglån, strøm og skatt har større konsekvenser enn usikret forbruksgjeld hvis de ikke betales.
• Få oversikt. Sjekk usikret gjeld i Gjeldsregisteret og lag en samlet plan over hva som skal betales når.
• Søk hjelp tidlig. Kommunen skal tilby gratis økonomisk rådgivning gjennom NAV.

Har du flere krav som allerede er hos inkasso, kan du lese mer om hvordan inkassoprosessen foregår. Er gjelden blitt så stor at du ikke ser noen vei ut, er gjeldsordning en lovregulert løsning.

• Lovdata (forsinkelsesrenteloven, inkassoloven, finansavtaleloven)
• Forbrukertilsynet
• Finanstilsynet (inkasso og forsinkelsesrente)
• NAV (økonomi- og gjeldsrådgivning)