Snittrente på forbrukslån – slik finner og tolker du tallene

Et gjennomsnitt kan gi et nyttig bilde av renteutviklingen, men det kan også misforstås. Denne veiledningen viser hvor du finner tallene, hva de faktisk måler, og hvordan du bruker dem når du vurderer et lånetilbud.

Sjekk alltid hvilken periode tallene gjelder, og om det er nye lån eller hele lånebeholdningen som er målt.

Rentestatistikk er vanligvis et veid gjennomsnitt: store lån teller mer enn små. Det betyr at snittet kan bli trukket ned av store refinansieringslån med lavere rente, mens mange mindre lån med høyere rente betyr mindre for tallet.

Legg merke til disse forskjellene:

• Nye lån eller beholdning. Renten på nye lån reagerer raskere på endringer enn renten på alle utestående lån.
• Nominell eller effektiv rente. Statistikk oppgir ofte nominell rente. Gebyrer kommer i tillegg, og for små lån kan de utgjøre mye. Se forklaringen av effektiv rente.
• Hvilke produkter som er med. Forbrukslån, kredittkort med rentebærende saldo og rammekreditt kan være slått sammen eller vist hver for seg.
• Hvilke långivere som er med. Statistikk for banker og kredittforetak omfatter ikke nødvendigvis alle aktører i markedet.

Forbrukslån er usikrede, og renten settes etter hvor stor risiko långiveren mener lånet innebærer. Momenter som teller:

• inntekt og hvor stabil den er
• annen gjeld, også ubrukte kredittrammer i Gjeldsregisteret
• betalingshistorikk og eventuelle betalingsanmerkninger
• lånebeløp og nedbetalingstid
• om dere søker sammen med en medlåntaker

To personer som søker samme dag hos samme långiver, kan derfor få svært ulik rente. Hvorfor usikrede lån prises høyere enn lån med pant, er forklart i artikkelen om lån uten sikkerhet.

Når Norges Bank endrer styringsrenten, endrer bankenes finansieringskostnader seg. For boliglån følger renten ofte etter ganske raskt. For forbrukslån er sammenhengen svakere, fordi en stor del av renten er et risikopåslag. Har du lån med flytende rente, skal långiveren varsle deg om renteendringer etter reglene i finansavtaleloven.

Mer om hva styringsrenten er og hvordan den virker, finner du i oppslaget om styringsrente.

Snittrenten er nyttig som bakgrunn, men den bør ikke avgjøre om et tilbud er godt eller dårlig. Gjør heller dette:

1. Hent tilbud fra flere långivere for samme beløp og nedbetalingstid.
2. Sammenlign effektiv rente og samlet kredittkostnad i tilbudene – ikke reklamens representative eksempel.
3. Regn på totalkostnaden i kroner. Bruk forbrukslånkalkulatoren med renten du faktisk har fått tilbud om.
4. Vurder kortere løpetid. Lavere terminbeløp over lengre tid gir høyere samlet kostnad.

Har du allerede flere dyre kreditter, kan det være mer relevant å se på om gjelden kan samles. Les i så fall guiden om refinansiering av forbruksgjeld.

Ligger tilbudet du får, langt over det offentlige snittet, er det et signal om å undersøke hvorfor. Kanskje er beløpet lite slik at gebyrene veier tungt, kanskje vurderer långiveren risikoen din som høy. Det kan være et tegn på at det er klokere å vente, låne mindre eller betale ned annen gjeld først. Har du problemer med å betjene gjelden du har, er gjeldsrådgivning i kommunen gjennom NAV et bedre første steg enn et nytt lån.

• SSB – Statistisk sentralbyrå
• Gjeldsregisteret
• Finanstilsynet
• Norges Bank
• Finansportalen