Statistikk om forbrukslån – hvor du finner tallene og hvordan du leser dem

Overskrifter om at forbruksgjelden «øker» eller «faller» bygger nesten alltid på én av noen få offentlige kilder. Kjenner du kildene og hva de måler, er det lettere å forstå hva nyhetene egentlig sier – og hva de ikke sier. Vi gjengir ikke ferske tall her, fordi de oppdateres jevnlig. I stedet viser vi hvor du finner dem.

Gjeldsregisteret er den mest detaljerte kilden for usikret gjeld fordi alle finansforetak som yter slik kreditt til forbrukere, skal rapportere dit. Hvordan registeret fungerer, er forklart i Gjeldsregisteret forklart og i ordlisteoppslaget om Gjeldsregisteret.

Når du leser statistikk om forbrukslån, se etter disse forskjellene:

• Rentebærende saldo eller samlet ramme. Kredittkort og rammekreditter kan ha store ubrukte rammer. Et tall for «samlet kredittramme» blir mye høyere enn et tall for faktisk gjeld.
• Hvilke produkter som er med. Noen tall gjelder bare nedbetalingslån uten sikkerhet, andre inkluderer kredittkort, delbetaling og kontokreditter.
• Forfalt eller misligholdt gjeld. Gjeld som ikke er betalt ved forfall, måles ofte etter hvor lenge den har vært forfalt. Definisjonen avgjør hvor stort tallet blir.
• Hvem som er långiver. Statistikk over norske banker fanger ikke nødvendigvis opp utenlandske långivere som låner ut i Norge.
• Nominelle kroner. En økning i kroner kan delvis skyldes generell pris- og lønnsvekst.

«Gjelden vokser, altså låner folk mer.» Ikke nødvendigvis. Refinansiering flytter gjeld fra én kreditt til en annen. Saldoen på kredittkort kan også svinge med sesong, for eksempel rundt jul og ferier.

«Gjelden faller, altså går det bedre.» En nedgang kan skyldes at gjeld er solgt til inkassoselskaper eller avskrevet. Da forsvinner den fra bankenes balanse, men ikke fra låntakeren.

«Gjennomsnittet gjelder meg.» Gjennomsnittlig gjeld per person sier lite når de fleste har lite eller ingen forbruksgjeld og noen har mye. Se etter fordeling og median der kilden oppgir det.

«Gjennomsnittsrenten er prisen.» Renten på forbrukslån settes individuelt. Det er effektiv rente i tilbudet du får, som er relevant for deg.

Statistikk er nyttig som bakgrunn, men den viktigste oversikten er din egen. Logg inn i Gjeldsregisteret og sjekk:

1. at alle lån og kredittkort som står oppført, faktisk er dine
2. at innfridde lån er borte
3. hvor store kredittrammer du har som du ikke bruker

Ubrukte rammer regnes med når du søker om nytt lån. Har du kort du ikke bruker, kan du si dem opp eller be om lavere ramme. Vi har laget en kort veiledning om hvordan du bruker Gjeldsregisteret.

Mye av omtalen av forbruksgjeld handler om reguleringer: krav i utlånsforskriften, regler for markedsføring av kreditt og tiltak mot aggressiv kredittmarkedsføring. Slike endringer publiseres av Finansdepartementet, Finanstilsynet og Forbrukertilsynet. Les gjerne kilden selv, siden mediene ofte forenkler hva som faktisk er endret og når det trer i kraft. Regelverket finner du på Lovdata, og høringer og vedtak publiseres på regjeringen.no. En god vane er å sjekke datoen for når endringen gjelder fra, og om den bare gjelder nye lån eller også lån du allerede har.

Hvis du vurderer et forbrukslån, er det reglene og tilbudene som gjelder i dag som betyr noe. Se vår oversikt over forbrukslån for långivere og vilkår, og regn alltid på totalkostnaden før du takker ja.

• Gjeldsregisteret – statistikk
• SSB – utlån og renter
• Finanstilsynet
• Norges Bank – finansiell stabilitet