Gjeldsregisteret forklart – hva långivere ser, og hvordan du sjekker deg selv

Før Gjeldsregisteret kom, kunne en långiver i praksis ikke se hvor mye forbruksgjeld en søker hadde andre steder. Registeret ble opprettet for å gi långiverne et bedre grunnlag for kredittvurdering, og for å gjøre det vanskeligere å bygge opp mer usikret gjeld enn man kan betjene.

Registeret drives av et privat selskap med konsesjon etter gjeldsinformasjonsloven, og finansforetak som yter usikret kreditt til forbrukere, er pålagt å rapportere til det. For hver kreditt registreres blant annet:

• hvilken långiver kreditten er hos
• type kreditt (forbrukslån, kredittkort, rammekreditt)
• innvilget ramme og utnyttet beløp
• rentebærende og ikke-rentebærende saldo
• om du er eneste låntaker eller har medlåntaker

Lån fra privatpersoner, ubetalte regninger og krav som er sendt til inkasso, ligger ikke i registeret. Betalingsanmerkninger registreres hos kredittopplysningsforetak, ikke i Gjeldsregisteret.

Har dere tatt opp et lån sammen, vises kreditten for begge, med opplysning om at det er en felles kreditt. En bank som vurderer en ny søknad fra én av dere, ser derfor det felles lånet, og det er banken som avgjør hvor stor del av det som regnes med. Begge låntakerne er normalt ansvarlige for hele lånet overfor långiveren, så felles gjeld bør tas med i ditt eget budsjett i sin helhet.

Opplysningene utleveres bare til finansforetak, og bare til formål som er fastsatt i loven – først og fremst kredittvurdering. Når du søker om lån eller kredittkort, gir du samtykke til at långiveren henter opplysningene. Långivere kan også bruke registeret i oppfølging av eksisterende kreditter.

Du kan selv logge inn på Gjeldsregisteret med BankID og se både hva som er registrert og hvem som har hentet opplysninger om deg. Reglene for registeret står i gjeldsinformasjonsloven på Lovdata, og Finanstilsynet har informasjon om kravene som gjelder for bankenes utlånspraksis. En steg-for-steg-forklaring av innloggingen og oversikten finner du i veiledningen om hvordan du bruker Gjeldsregisteret.

Utlånsforskriften krever at långiveren bruker gjeldsinformasjon når den vurderer usikret kreditt. Opplysningene inngår i flere deler av vurderingen:

• Samlet gjeld mot inntekt. All registrert gjeld, også ubrukte rammer, regnes med når banken ser på hvor mye du allerede skylder.
• Betjeningsevne. Banken beregner hva gjelden vil koste deg i måneden og om du tåler en renteøkning.
• Betalingsmønster. Mange kreditter og høy utnyttelse av rammene kan trekke vurderingen ned.

Konsekvensen er at et kredittkort med høy ramme du aldri bruker, kan redusere hvor mye du får låne – også til bolig. Hvordan bankens vurdering ellers fungerer, er beskrevet i oppslaget om kredittvurdering i banken.

Det tar få minutter, og det er lurt å gjøre det før du søker lån:

1. Logg inn med BankID på Gjeldsregisterets nettsted.
2. Gå gjennom hver kreditt og kontroller ramme og saldo.
3. Se etter kreditter du har glemt, for eksempel butikkort eller gamle kredittkort.
4. Sjekk at lån du har innfridd, ikke lenger står oppført.
5. Kontakt långiveren hvis noe er feil – det er långiveren som må rette opplysningen.

Det kan ta litt tid fra en kreditt avsluttes til registeret er oppdatert, så sjekk igjen etter noen uker.

Siden ubrukte rammer teller med, kan du ofte forbedre utgangspunktet ditt ved å:

• si opp kredittkort og butikkort du ikke trenger
• senke rammen på kort du beholder
• betale ned rentebærende kortgjeld først, fordi den som regel har høyest rente

Har du flere dyre kreditter, kan det være aktuelt å samle dem i ett lån. Les mer om fordeler og fallgruver i guiden om refinansiering av forbruksgjeld, og om å samle gjeld. Husk at det nye lånet også registreres, og at gamle kreditter må sies opp for at refinansieringen skal gi effekt i registeret.

Et kort ordlisteoppslag om registeret finner du under Gjeldsregisteret i kunnskapsbanken.

• Gjeldsregisteret
• Finanstilsynet
• Lovdata (gjeldsinformasjonsloven og utlånsforskriften)