Gjeld til inkasso – dine rettigheter som skyldner

Å få brev fra et inkassoselskap er ubehagelig, og mange lar konvoluttene ligge. Det er det dyreste du kan gjøre. Hvert steg i prosessen kan gi nye kostnader, og etter hvert kan kravet ende hos namsmannen. Samtidig setter inkassoloven klare rammer for hva selskapet kan gjøre og kreve.

Inkasso følger en fast rekkefølge. Før et krav kan sendes videre, skal du ha fått:

1. Inkassovarsel fra kreditor eller inkassoselskapet, med minst 14 dagers frist til å betale.
2. Betalingsoppfordring fra inkassoselskapet, med en ny frist på minst 14 dager.

Først når disse fristene har gått ut, kan saken gå videre til rettslig inndrivelse, for eksempel forliksrådet eller namsmannen. Hvordan prosessen fortsetter, er beskrevet i inkassoprosessen. Får du et krav uten å ha mottatt varslene, bør du be om dokumentasjon på at de er sendt.

Inkassosalæret er ikke fritt. Inkassoforskriften fastsetter maksimalsatser som beregnes ut fra den såkalte inkassosatsen og kravets størrelse. Satsen justeres av myndighetene, og gjeldende tall står i forskriften på Lovdata.

I tillegg kan kreditor kreve forsinkelsesrente fra forfall. Kontroller at:

• hovedstolen stemmer med det du faktisk skylder
• salæret ikke overstiger maksimalsatsene for kravets størrelse
• du ikke blir belastet for steg som ikke er gjennomført

Er du uenig i kravet – for eksempel fordi varen var mangelfull, du allerede har betalt, eller beløpet er feil – skal du si fra skriftlig. Inkassoselskapet skal stanse inndrivelsen når du kommer med en innsigelse som ikke åpenbart er grunnløs. Uenigheten må da løses mellom deg og kreditor, eventuelt i forliksrådet.

Skriv kort hva du er uenig i og hvorfor, og legg ved dokumentasjon. Ta vare på en kopi.

Krav du ikke kjenner igjen

Noen får krav for lån, abonnementer eller netthandel de aldri har inngått. Det kan skyldes en feil, men også at andre har misbrukt identiteten din. Ikke betal for å bli kvitt saken. Bestrid kravet skriftlig, be om kopi av avtalen og dokumentasjon på hvordan den ble inngått, og anmeld forholdet til politiet hvis du mistenker ID-tyveri. Be samtidig om at saken stanses mens den undersøkes.

Klarer du ikke å betale hele beløpet, kan du foreslå en nedbetalingsplan. Inkassoselskapet er ikke pliktig til å godta forslaget, men mange gjør det fordi det gir større sjanse for å få betalt. Et realistisk forslag er bedre enn et ambisiøst som du ikke klarer å holde.

En inngått betalingsavtale stopper normalt videre rettslige skritt så lenge du betaler som avtalt. Brytes avtalen, kan saken tas opp igjen.

Betaler du ikke, kan kreditor begjære utlegg hos namsmannen, som er en del av politiet. Det kan bety trekk i lønn eller pant i eiendeler. Du får beskjed og mulighet til å uttale deg før utlegget besluttes. Hva utlegg innebærer, står i oppslaget om utlegg. Et utlegg kan gi betalingsanmerkning.

1. Klag først skriftlig til inkassoselskapet. Mange feil løses på dette nivået.
2. Får du ikke medhold, kan du undersøke om saken kan behandles av en klagenemnd. Se Finansklagenemnda for hvordan det fungerer.
3. Inkassoselskaper må ha tillatelse og står under tilsyn av Finanstilsynet. Brudd på god inkassoskikk kan meldes dit.

Mer om formulering og dokumentasjon finner du i guiden om å klage på inkasso.

Få hjelp tidlig

Har du flere krav hos inkasso samtidig, er det lett å miste oversikten. NAV tilbyr gratis økonomi- og gjeldsrådgivning gjennom NAV-kontoret og en egen telefontjeneste – se nav.no. En rådgiver kan hjelpe deg med å sette opp et budsjett, forhandle med kreditorene og vurdere om gjeldsordning kan være aktuelt.

• Lovdata (inkassoloven og inkassoforskriften)
• Finanstilsynet (tilsyn med inkassoforetak)
• Forbrukerrådet
• NAV (økonomi- og gjeldsrådgivning)
• Politiet (namsmannen)