Startlån eller vanlig boliglån – forskjeller i kostnad, krav og bolig

Startlån er en del av den statlige boligpolitikken. Formålet er å hjelpe personer med langvarige problemer med å skaffe seg eller beholde en egnet bolig. Ordningen forvaltes av kommunene, mens Husbanken låner ut pengene til kommunene og gir veiledning. Reglene står i forskrift om startlån, som du finner på Lovdata.

Startlån er ikke et generelt lån for førstegangskjøpere. Det er ment for personer som ikke får finansiering i vanlig bank, og som ikke kan løse det på andre måter, for eksempel med sparing over kort tid. Typiske søkere kan være:

• barnefamilier og enslige forsørgere med lav eller ustabil inntekt
• personer med nedsatt funksjonsevne
• personer som leier og har bodd ustabilt over tid
• personer som står i fare for å miste boligen sin

Samtidig må du kunne betjene lånet. Kommunen vurderer om du har nok inntekt til å betale renter og avdrag og ha igjen nok til livsopphold. Har du stor usikret gjeld eller betalingsanmerkninger, kan det gjøre det vanskelig.

Startlån gis ofte sammen med et vanlig boliglån. Banken gir da hoveddelen av lånet med førsteprioritet i boligen, mens startlånet dekker resten med lavere prioritet. Startlånet kan på den måten erstatte kravet om egenkapital. I noen tilfeller kan kommunen gi startlån for hele kjøpesummen.

Det betyr at banken må godkjenne sin del etter de vanlige reglene i utlånsforskriften. Kommunen og banken samarbeider ofte om saken, og det er vanlig å søke kommunen før du går til banken. Hvordan belåningsgraden beregnes, er nyttig å forstå når lånet består av flere deler.

Renten på startlån bygger på Husbankens rente. Du kan som regel velge mellom flytende og fast rente. Kommunen kan legge til et tillegg for administrasjon. I tillegg kommer de vanlige kostnadene ved boligkjøp: dokumentavgift for selveierbolig, tinglysingsgebyr og gebyrer i banken for den delen banken låner ut.

Lånet nedbetales over mange år, og kommunen kan gi en lengre løpetid enn vanlig hvis det er nødvendig for at lånet skal være betjenbart. Lengre løpetid gir lavere terminbeløp, men høyere samlet rentekostnad. Regn på ulike løpetider med kalkulatoren for boliglån.

Det viktigste skillet er at startlån er en sosial ordning med begrensede midler. Kommunen prioriterer dem som har størst behov, og har ingen plikt til å gi lån selv om du oppfyller vilkårene.

Boligen skal være nøktern og egnet for husstanden, og prisen må være rimelig sett opp mot boligmarkedet der du bor. Mange kommuner har veiledende prisnivåer for ulike boligstørrelser. Det kan derfor være lurt å få et forhåndsvedtak fra kommunen før du begynner å by. Vedtaket fungerer omtrent som et finansieringsbevis, med en øvre ramme for kjøpesummen.

Søknaden sendes til kommunen der du bor eller skal bo, vanligvis digitalt via Husbankens søknadsløsning. Hvordan du forbereder dokumentasjon og hva som skjer etter at du har søkt, er beskrevet steg for steg i startlån fra kommunen – søknad. Se også verktøysiden om Husbankens startlån, og hvis du kjøper første bolig med vanlig boliglån, se første bolig.

Hvis du får avslag

Kommunen må begrunne avslaget, og du kan klage. Avslag kan skyldes at kommunen mener du kan få lån i vanlig bank, at du ikke vil klare å betjene lånet, eller at kommunen har brukt opp årets låneramme. Spør hva som skal til for å få innvilget søknaden senere – kanskje kan du søke igjen etter en periode med sparing eller nedbetaling av gjeld. Vanlige grunner til avslag er gått gjennom i startlån i 2026.

• Husbanken
• Lovdata (forskrift om startlån fra Husbanken)
• regjeringen.no
• Finanstilsynet