Startlån i 2026 – lånebeløp, rente og vanlige grunner til avslag

Startlån har eksistert i mange år og er et av de viktigste virkemidlene i norsk boligpolitikk. Ordningen er statlig finansiert, men det er kommunen du søker hos og kommunen som bestemmer om du får lån. Derfor kan praksis variere fra sted til sted.

Husbanken låner ut penger til kommunene, som igjen låner dem videre til innbyggerne som startlån. Regelverket står i forskrift om startlån fra kommunen, som du finner på Lovdata. Forskriften gir rammene, mens kommunen har stor frihet innenfor dem.

Startlån kan brukes til å

• kjøpe bolig
• refinansiere dyr boliggjeld for å kunne bli boende
• tilpasse eller utbedre en bolig som ikke lenger fungerer for deg

Startlån er ikke et billig alternativ for alle førstegangskjøpere. Det er ment for personer og husstander som har langvarige problemer med å finansiere en egnet bolig, og som ikke får tilstrekkelig lån i vanlig bank. Typiske eksempler er

• husstander med lave, men stabile inntekter
• barnefamilier som leier og vil inn i eid bolig
• personer med nedsatt funksjonsevne som trenger en tilpasset bolig
• enslige forsørgere

Det finnes ingen nasjonal inntektsgrense. Kommunen ser på hele situasjonen din: inntekt, utgifter, gjeld, husstandens størrelse og hvor lenge problemene har vart. Mange kommuner har egne retningslinjer som beskriver hvem de prioriterer. Det er også en forutsetning at du kan betjene lånet over tid – startlån skal ikke gi deg gjeld du ikke klarer å betale.

Hvor mye du kan låne, avgjøres av hva du kan betjene og hvilken bolig som er nøktern og egnet for husstanden i området. Det finnes altså ikke én fast lånesum. Renten på startlån følger som regel Husbankens rentevilkår, og du kan ofte velge mellom flytende og fast rente. Kommunen kan legge på et lite påslag for administrasjon. Gjeldende rente står på Husbankens nettsider.

I mange saker brukes startlån som toppfinansiering: Banken gir et ordinært boliglån for den største delen, og startlånet dekker resten, ofte det som ellers ville vært egenkapitalen. Startlånet har da gjerne pant med lavere prioritet enn banklånet.

Søker du banklån samtidig, vil banken vurdere betjeningsevnen din på all gjeld etter utlånsforskriften. Du kan teste hva du kan tåle med betjeningsevnekalkulatoren. Les mer om vanlig finansiering ved første boligkjøp på siden om boliglån til første bolig.

Et avslag betyr ikke alltid at du er uaktuell for alltid. Kommunene oppgir ofte disse grunnene:

• Du kan få vanlig boliglån. Har du inntekt og egenkapital som holder for et ordinært lån, er startlån ikke ment for deg.
• Betjeningsevnen er for svak. Kommunen skal ikke gi lån som fører til betalingsproblemer.
• Problemet er kortvarig. Mangler du bare egenkapital en kort periode, for eksempel fordi du er ny i jobb, kan det være riktigere å spare videre.
• Boligen er ikke nøktern eller egnet. Ønsket bolig kan være for dyr eller for stor for husstanden.
• Betalingsanmerkninger eller usikret gjeld. Kommunen kan be deg rydde opp i økonomien før lån vurderes.

Spør gjerne kommunen hva som skal til for at en ny søknad kan bli innvilget.

1. Sjekk kommunens retningslinjer. De fleste kommuner har informasjon om startlån på egne nettsider.
2. Søk digitalt. Søknaden sendes som regel gjennom Husbankens søknadsløsning, der du logger inn med BankID.
3. Legg ved dokumentasjon. Typisk skattemelding, lønnsslipper, oversikt over gjeld og eventuelt avslag fra bank.
4. Vent på vedtak. Behandlingstiden varierer mellom kommunene. Får du ja, får du som regel et forhåndsgodkjent lånebeløp som du kan bruke når du byr på bolig.

Vil du vite mer om hvordan kommunene vurderer søknader, kan du lese guiden om startlån fra kommunen. Er du i tvil om ordningen passer for deg, er det lurt å ta en prat med kommunens boligkontor før du søker. Hvordan kommunen vurderer betjeningsevnen, er forklart i startlån og betjeningsevne, og forskjellene mot et vanlig banklån i startlån eller vanlig boliglån.

• Husbanken
• Lovdata (forskrift om startlån fra kommunen)
• regjeringen.no
• Finanstilsynet