Samlelån for bedrifter – når det lønner seg å samle gjelden

Mange små og mellomstore bedrifter bygger opp gjeld bit for bit: et lån til en maskin, en kassakreditt, et kortsiktig lån i en travel periode og kanskje et firmakort med saldo. Hver for seg kan det være fornuftig, men samlet kan det bli dyrt og uoversiktlig. Et samlelån kan rydde opp, forutsatt at regnestykket går i bedriftens favør.

Samlelån kan være verdt å vurdere når bedriften har:

• flere lån med ulik rente, der noen er dyre
• kortsiktig gjeld som egentlig finansierer langsiktige behov
• mange faste gebyrer og forfallsdatoer
• bedre økonomi nå enn da lånene ble tatt opp, slik at risikoen og dermed renten kan være lavere

Samlelån passer dårligere hvis problemet er at driften ikke gir nok penger. Da utsetter et nytt lån bare utfordringen. Se heller på likviditeten først – vi har samlet konkrete tiltak i SMB-likviditet – 10 grep.

Banken eller finansieringsselskapet vil se på:

• Regnskap og budsjett. Historisk resultat, kontantstrøm og prognoser.
• Eksisterende gjeld. Oversikt over alle lån, kreditter og leasingavtaler med restgjeld, rente og løpetid.
• Sikkerhet. Hva som kan pantsettes.
• Eierne. Erfaring, egenkapital og om de kan stille kausjon.

Opplysninger om selskapet og eventuelle registrerte pant finner långiveren blant annet i Brønnøysundregistrene. Det er lurt å sjekke selv hvilke heftelser som allerede er registrert på bedriften.

Bedriftslån sikres ofte med pant i eiendeler. Etter panteloven kan næringsdrivende blant annet pantsette:

• driftstilbehør, som maskiner og inventar
• varelager
• kundefordringer (factoringpant)
• motorvogner og fast eiendom

I tillegg ber mange långivere om personlig kausjon fra eierne. Ønsker du å unngå det, finnes det en egen oversikt over lån uten personlig kausjon – men vilkårene blir da ofte dyrere eller kravene til bedriften strengere.

Forenklet eksempel uten gebyrer. En bedrift har to lån:

Et samlelån på 1 million kroner med 8 prosent rente over 5 år gir en årlig betaling på rundt 243 300 kroner. Bedriften får bedre likviditet, både fordi renten er lavere og fordi det kortsiktige lånet nå nedbetales over fem år i stedet for tre. Den siste delen er ikke gratis: Renter på den forlengede delen løper i to år ekstra. Sammenlign derfor samlet rentekostnad og gebyrer over hele perioden, ikke bare den årlige betalingen. Du kan bruke kalkulatoren for totalkostnad på hvert alternativ.

En kassakreditt er laget for å svinge med driften. Den bør normalt ikke gjøres om til et nedbetalingslån, med mindre den i praksis har vært fullt trukket over lang tid. Da er det et tegn på at bedriften mangler langsiktig kapital, og et lån med avdrag kan være riktigere. Hvordan kassakreditt prises, er forklart i sjekk- og kassakreditt.

1. Lag en komplett liste over lån, kreditter og leasing med restgjeld, rente, gebyrer og vilkår for innfrielse.
2. Regn ut hva gjelden koster per år og totalt med dagens avtaler.
3. Snakk med hovedbanken først – de kjenner bedriften best.
4. Hent tilbud fra én eller to andre långivere, og sammenlign på samme løpetid.
5. Avklar hvilke pant og kausjoner som slettes når gamle lån innfris, og få det skriftlig.

Långivere og produkter for små og mellomstore bedrifter finner du under SMB-lån.

• Brønnøysundregistrene
• Finanstilsynet
• Skatteetaten
• Lovdata (panteloven)