Pantsetting – slik fungerer pant i bolig, bil og andre eiendeler

Pant er grunnen til at boliglån og billån har lavere rente enn forbrukslån. Långiveren har sikkerhet i en eiendel og risikerer mindre tap hvis du ikke betaler. For deg betyr det lavere kostnad, men også at du kan miste eiendelen ved mislighold.

Et pant er en rett for långiveren til å få dekning i en bestemt eiendel. Du eier fortsatt eiendelen og kan bruke den som før. Men så lenge pantet står, kan du ikke selge eiendelen fri for heftelser uten at långiveren får oppgjør. Reglene står i panteloven, som du finner på Lovdata.

De vanligste formene for pant er:

• Avtalepant: du avtaler med långiveren at en eiendel skal være sikkerhet, for eksempel med et pantedokument i boligen.
• Salgspant: selger eller långiver tar pant i det som kjøpes, som sikkerhet for kjøpesummen.
• Utleggspant: namsmannen tar pant for en kreditor som har tvangsgrunnlag.

Bolig

Pant i fast eiendom og borettslagsandeler registreres i grunnboken hos Kartverket. Ved boliglån signerer du et pantedokument, og långiveren sender det til tinglysing. Det koster et tinglysingsgebyr, som vanligvis betales av låntakeren.

I borettslag er fellesgjelden sikret med pant i borettslagets eiendom. Banken som gir deg lån til andelen, får pant i andelen din. Borettslaget har i tillegg en lovbestemt panterett i andelen for ubetalte felleskostnader, som går foran bankens pant.

Bil og andre kjøretøy

Ved billån tar långiveren som regel pant i bilen. Pantet registreres i Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene. Långiveren krever ofte at bilen er kaskoforsikret så lenge lånet løper. Samme register brukes for pant i en del andre eiendeler og for pant i fordringer og varelager i næringsvirksomhet.

Har en eiendel flere pant, bestemmer prioriteten rekkefølgen. Som hovedregel går den som først fikk rettsvern, foran de som kommer senere. Det er derfor et lån med førsteprioritet i boligen har lavere rente enn et lån med andreprioritet. Ved salg eller tvangssalg får førsteprioritet dekning først, og andreprioritet får bare det som er igjen.

Panthavere kan avtale at et pant skal vike prioritet for et annet, for eksempel når et byggelån skal få førsteprioritet. Les mer om lån med lavere prioritet i andreprioritets lån.

Betaler du ikke, kan långiveren etter varsel kreve tvangsdekning i pantet. For bolig betyr det i ytterste konsekvens tvangssalg gjennom namsmannen eller tingretten. Salgssummen går til å dekke panthaverne i prioritert rekkefølge. Blir det noe igjen, får du det. Dekker summen ikke gjelden, skylder du fortsatt resten.

Før det kommer så langt, skal du få varsler og mulighet til å betale. Ta kontakt med långiveren tidlig hvis du får betalingsproblemer.

Pant er ikke gratis å etablere. Ved boliglån betaler du tinglysingsgebyr for pantedokumentet, og ofte en attest eller et gebyr til banken. Ved billån kan det påløpe et gebyr for registrering i Løsøreregisteret, som långiveren gjerne legger inn i etableringsgebyret. Flytter du lånet til en annen långiver, må nytt pant registreres, og kostnadene kommer på nytt. Ta dem med når du sammenligner tilbud, særlig på mindre lån der faste gebyrer utgjør en større andel.

Pant fra en annen person

Foreldre eller andre kan stille pant i egen eiendel som sikkerhet for ditt lån. Det kalles realkausjon og brukes ofte når kjøperen mangler egenkapital. Pantet tinglyses da på den andres eiendom, og vedkommende risikerer å måtte dekke lånet hvis du ikke betaler.

Når lånet er nedbetalt

Når lånet er innfridd, skal pantet slettes. Långiveren sørger normalt for det, men sjekk grunnboken eller Løsøreregisteret etter en tid. Et pant som står igjen, kan skape problemer når du skal selge eller låne på nytt. Vil du bruke boligen som sikkerhet for å samle dyr gjeld, se refinansiering med sikkerhet.

• Kartverket (tinglysing)
• Brønnøysundregistrene (Løsøreregisteret)
• Lovdata (panteloven og tinglysingsloven)
• Finanstilsynet