DTI – slik bruker bankene gjeldsgraden
DTI står for debt to income og betyr samlet gjeld i forhold til brutto årsinntekt. På norsk kalles det gjeldsgrad. Utlånsforskriften setter et tak for hvor høy gjeldsgraden kan være når banken innvilger lån – i dag fem ganger brutto årsinntekt, med en begrenset adgang til unntak.
DTI er et engelsk begrep, men målet er sentralt i norsk lånepraksis. Det brukes både av bankene i den enkelte lånesøknaden og av myndighetene når de vurderer risikoen i husholdningenes gjeld.
Slik beregnes gjeldsgraden
Gjeldsgrad = samlet gjeld ÷ brutto årsinntekt
Samlet gjeld omfatter blant annet boliglån, andel av fellesgjeld i borettslag, studielån, billån, forbrukslån og kredittrammer. Inntekten er samlet brutto årsinntekt for dem som søker.
Eksempel: To personer har til sammen 1 200 000 kroner i brutto årsinntekt og 400 000 kroner i studielån. Med et tak på fem ganger inntekten kan samlet gjeld være 6 000 000 kroner. Trekker vi fra studielånet, er det 5 600 000 kroner igjen til boliglån og annen gjeld – før banken har vurdert betjeningsevne og egenkapital.
Hvordan bankene bruker det
Gjeldsgraden er ett av flere krav i utlånsforskriften. Banken skal også se på
- betjeningsevne: om du tåler en renteøkning og fortsatt har nok til å leve av
- belåningsgrad: lånet i forhold til boligens verdi, se LTV
- avdragskrav ved høy belåning
Et lån kan altså stoppe på betjeningsevnen selv om gjeldsgraden er innenfor grensen, og omvendt. Gjeldende krav finner du i forskriften på Lovdata og hos Finanstilsynet. Forskriften revideres med jevne mellomrom, så sjekk at du ser på gjeldende versjon.
Hvorfor ubrukte kredittrammer betyr noe
Kredittkort og rammekreditter registreres i Gjeldsregisteret med hele rammen, også den delen du ikke bruker. Et kredittkort med høy ramme kan derfor redusere hvor mye du kan låne til bolig. Sier du opp kort du ikke trenger, før du søker, kan det gi deg mer handlingsrom.
Slik kan du påvirke gjeldsgraden
Gjeldsgraden endres bare på to måter: lavere gjeld eller høyere inntekt. I praksis kan du
- nedbetale eller innfri forbrukslån og billån før du søker boliglån
- si opp eller redusere kredittrammer du ikke bruker
- søke sammen med en medlåntaker, slik at begges inntekt regnes med – men da også begges gjeld
- velge en rimeligere bolig eller en bolig med lavere fellesgjeld
Beslektede begreper
- Gjeldsgrad – samme mål, forklart med vekt på norsk regelverk
- Debt service ratio – hvor stor del av inntekten som går til renter og avdrag
- LTV – lånet i forhold til verdien av sikkerheten
- Maks lån-kalkulator – regn ut hvor mye du kan låne
Ofte stilte spørsmål om DTI
Regnes studielån med i gjeldsgraden?
Ja. Bankene skal se på all gjeld når de beregner gjeldsgraden, også studielån, billån og ubrukte kredittrammer. Det er samlet gjeld, ikke bare det nye lånet, som teller.
Kan banken gi lån selv om gjeldsgraden blir over grensen?
Utlånsforskriften gir bankene en fleksibilitetskvote, slik at en begrenset andel av lånene kan avvike fra kravene. Det er bankens valg om den vil bruke kvoten for deg, og det forutsetter som regel at økonomien ellers er solid.
Hvilken inntekt legger banken til grunn?
Brutto årsinntekt, altså før skatt. Banken vil ha dokumentasjon, typisk lønnsslipper og skattemelding. Variable inntekter som bonus og overtid kan bli vurdert mer forsiktig enn fast lønn.