- Sjekk eksempler på bruk av dti – debt to income hos norske banker og långivere.
- Bruk gjerne Finansportalen.no og Bits.no for ytterligere offentlige kilder.
- Sammenlign vilkår basert på effektiv rente og totalkostnad.
Slik fungerer det
Norske banker tillater maks 5x årsinntekt i samlet gjeld.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr dti – debt to income?
Gjeld i forhold til inntekt.
Hvorfor er dti – debt to income viktig?
Norske banker tillater maks 5x årsinntekt i samlet gjeld.
Hvor finner jeg mer informasjon?
Se Finansportalen.no, Forbrukerrådet og Finanstilsynets nettsider for offentlig veiledning om dti – debt to income.
Vanlige feil du bør unngå
Feil #1
Sammenligner nominell rente i stedet for effektiv rente
Effektiv rente inkluderer etableringsgebyr og termingebyr. To lån med lik nominell rente kan skille flere tusen kroner i året.
Feil #2
Søker hos mange banker på kort tid
Hver søknad gir en kredittsjekk som synes for andre banker. Bruk én søknad via agent, eller søk hos 2–3 utvalgte banker.
Feil #3
Velger lengst mulig nedbetalingstid
Lavere terminbeløp føles greit, men totalkostnaden øker kraftig. Forbrukslån har maks 5 års løpetid etter utlånsforskriften.
Feil #4
Glemmer å refinansiere dyr kredittkortgjeld
Kredittkort ligger ofte på 20–30 % effektiv rente. Refinansiering til ett lån kan halvere rentekostnaden.
Feil #5
Leser ikke vilkårene for gebyrer
Etableringsgebyr, termingebyr og gebyr ved ekstra innbetaling varierer mye. Sjekk alltid prislisten før du signerer.
Feil #6
Oppgir feil inntekt eller gjeld
Bankene kontrollerer alt mot Gjeldsregisteret og skattemeldingen. Feil opplysninger gir avslag – ikke bedre vilkår.
Sist oppdatert: · Redaksjonen følger vår uavhengige metodikk.