Frivillig gjeldsordning
En frivillig gjeldsordning er en avtale mellom en skyldner med alvorlige betalingsproblemer og alle kreditorene om hvordan gjelden skal betales, og eventuelt hvor mye som skal ettergis. Den forutsetter at samtlige kreditorer sier ja.
Når gjelden har blitt så stor at du ikke klarer å betale, er det første steget som regel å prøve å bli enig med kreditorene. En frivillig gjeldsordning er en slik enighet, formalisert i en avtale.
To måter å inngå en frivillig ordning
1. Utenrettslig avtale direkte med kreditorene. Du, ofte med hjelp fra økonomisk rådgiver i kommunen eller NAV, sender et forslag til alle kreditorene. Godtar alle, er avtalen bindende. Namsmannen er ikke involvert.
2. Frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Lykkes du ikke på egen hånd, kan du søke namsmannen om å åpne gjeldsforhandling. Namsmannen kan da hjelpe med å forhandle frem en frivillig ordning. Under forhandlingene har du vern mot inndriving fra kreditorene i en periode.
Gjeldsordningsloven forutsetter at du har forsøkt å finne en løsning med kreditorene på egen hånd før du søker namsmannen. Loven finnes på Lovdata, og politiet har informasjon om søknaden.
Slik fungerer avtalen i praksis
En typisk ordning bygger på et budsjett der du beholder det du trenger til nøkternt livsopphold, ofte vurdert ut fra fastsatte livsoppholdssatser. Resten av inntekten fordeles mellom kreditorene i en avtalt periode. Når perioden er over og avtalen er oppfylt, ettergis den gjenstående gjelden.
Kreditorene har ingen plikt til å si ja. Sier én kreditor nei, er det ingen frivillig ordning. Da kan det være aktuelt å be tingretten om tvungen gjeldsordning.
Eksempel
Ahmed har fem kreditorer og samlet gjeld på 600 000 kroner. Etter faste utgifter og et nøkternt livsopphold har han 4 000 kroner igjen hver måned. Med hjelp fra NAV foreslår han å betale 4 000 kroner i måneden i fem år, fordelt etter størrelsen på kravene, mot at restgjelden ettergis. Fire kreditorer godtar, men én sier nei. Ahmed søker namsmannen om gjeldsforhandling, og en frivillig ordning kommer på plass etter at forslaget justeres.
Hva skiller frivillig fra tvungen?
| Frivillig | Tvungen | |
|---|---|---|
| Hvem bestemmer? | Skyldner og alle kreditorer | Tingretten |
| Krav til samtykke | Alle kreditorer må si ja | Kan vedtas selv om kreditorer protesterer |
| Innhold | Fritt avtalt | Følger lovens rammer |
Beslektede begreper
- Gjeldsordning – oversikt over ordningene for personer med varige betalingsproblemer.
- Tvungen gjeldsordning – når retten fastsetter ordningen.
- Namsmannen – myndigheten som behandler søknader om gjeldsforhandling.
- Akkordforhandling – forhandlinger om nedsettelse av gjeld, særlig for næringsdrivende.
Ofte stilte spørsmål om frivillig gjeldsordning
Må jeg ha hjelp for å få til en frivillig gjeldsordning?
Nei, men det er vanlig å få hjelp av økonomisk rådgiver i kommunen eller NAV. De kan hjelpe med budsjett, oversikt over kreditorene og forslag til ordning, og det er gratis.
Får jeg betalingsanmerkning ved frivillig gjeldsordning?
En gjeldsordning etter gjeldsordningsloven registreres og gir normalt betalingsanmerkning. En utenrettslig avtale direkte med kreditorene registreres ikke på samme måte, men du kan allerede ha anmerkninger fra tidligere inndrivelse.
Hvor lang tid varer en frivillig gjeldsordning?
Partene avtaler selv varigheten. I praksis ligner frivillige ordninger ofte på tvungne, som normalt varer i fem år.