Finansavtaleloven § 47 – den gamle plikten til å fraråde lån
Finansavtaleloven § 47 var regelen i den gamle finansavtaleloven fra 1999 om långiverens plikt til å fraråde et lån. Hadde långiveren grunn til å tro at forbrukeren burde la være å ta opp lånet, skulle den si fra skriftlig. Loven ble erstattet 1. januar 2023, og i dag gjelder en plikt til å avslå.
Hva paragrafen sa
Den gamle loven het lov om finansavtaler og finansoppdrag. Den ble vedtatt i 1999 og gjaldt fram til nyttår 2023. § 47 hadde overskriften «Plikt til å fraråde». Hovedinnholdet var:
- Hadde långiveren, før avtalen ble inngått eller lånet utbetalt, grunn til å tro at forbrukeren burde la være å ta opp lånet – på grunn av økonomien eller andre forhold – skulle långiveren si fra skriftlig.
- Gjorde långiveren ikke det, kunne låntakerens forpliktelser lempes så langt det var rimelig. Det betyr at kravet kunne settes ned.
Plikten var en advarsel, ikke et forbud. Fikk kunden et skriftlig frarådingsbrev og likevel ville låne, kunne långiveren gi lånet. Regelen er kort omtalt i en uttalelse fra Lovavdelingen på regjeringen.no.
Hva som gjelder i dag
Den nye finansavtaleloven trådte i kraft 1. januar 2023 og har en annen oppbygning og nye paragrafnumre. Tanken bak § 47 er videreført, men strammet inn:
| Gammel lov (§ 47) | Ny lov |
|---|---|
| Långiveren skulle fraråde skriftlig | Långiveren skal kredittvurdere grundig og forklare avtalen |
| Lånet kunne gis hvis kunden ville | Långiveren skal ikke inngå avtalen hvis det er lite sannsynlig at du kan betale |
| Brudd kunne gi lempning av kravet | Brudd kan følges opp av Finanstilsynet, og du kan klage til långiveren og Finansklagenemnda |
Hvordan dagens regler fungerer, er forklart i oppslagene om frarådingsplikt og avslagsplikt i finansavtaleloven. Lovteksten finner du på Lovdata.
Eksempel
Jonas tok opp et forbrukslån i 2019, mens den gamle loven gjaldt. Han hadde allerede flere kredittkort med høy saldo, og inntekten var lav. Långiveren ga lånet uten å fraråde det. Da han senere fikk betalingsproblemer, klaget han og viste til at långiveren burde ha frarådet lånet etter § 47. Finansklagenemnda har behandlet en rekke slike saker. Utfallet avhenger av hva långiveren visste eller burde ha visst da lånet ble gitt, og hva som er rimelig i den konkrete saken.
Derfor dukker paragrafnummeret fortsatt opp
Mange eldre artikler, avtaler og klagesaker viser til § 47, og for lån som ble gitt før 2023, kan den gamle regelen fortsatt ha betydning. For nye lån er henvisningen utdatert. Det samme gjelder andre paragrafer fra den gamle loven, som finansavtaleloven § 46a. Finanstilsynet fører tilsyn med at långiverne følger reglene som gjelder nå.
Beslektede begreper
- Frarådingsplikt – bankens plikter før du får lån.
- Avslagsplikt i finansavtaleloven – når banken må si nei.
- Angrerett på lån – 14 dager på å gå fra kredittavtalen.
- Kredittvurdering hos bank – hvordan betalingsevnen vurderes.
Ofte stilte spørsmål om finansavtaleloven § 47
Kan jeg fortsatt vise til § 47 i en klage?
Gjelder klagen et lån som ble gitt mens den gamle loven gjaldt, kan den gamle regelen være relevant, avhengig av overgangsreglene. For nyere lån bør du vise til reglene om kredittvurdering og avslag i dagens lov. Er du usikker, beskriv saken med egne ord og be långiveren svare med henvisning til gjeldende regler.
Betydde § 47 at banken måtte si nei?
Nei. Etter den gamle regelen skulle långiveren fraråde lånet skriftlig, men kunne likevel gi det hvis kunden ønsket. Etter dagens lov skal långiveren ikke inngå avtalen hvis det er lite sannsynlig at du kan oppfylle den.
Hvor finner jeg angrerett på lån?
Angreretten på kredittavtaler er en annen regel enn § 47. Den gir deg 14 dager på å gå fra avtalen og er forklart i oppslaget om angrerett på lån.