Avslagsplikt i finansavtaleloven – fra fraråding til avslag
Før en bank gir deg kreditt, skal den vurdere om du kan betale tilbake. Etter den gamle finansavtaleloven hadde långiveren plikt til å fraråde lånet hvis vurderingen tilsa det. I dagens lov, som gjelder fra 2023, skal långiveren ikke inngå avtalen hvis det er lite sannsynlig at du kan oppfylle den.
Mange søker etter «finansavtaleloven § 90» når de vil vite om banken hadde plikt til å si nei. Paragrafnummeret er imidlertid ikke til å stole på: finansavtaleloven ble erstattet av en ny lov med virkning fra 1. januar 2023, og den nye loven har en helt annen inndeling. Innholdet du leter etter, er långiverens plikt til å vurdere betalingsevnen din og hva banken skal gjøre når vurderingen er negativ.
Fra frarådingsplikt til avslagsplikt
Den gamle loven påla långiveren en frarådingsplikt: Hvis kredittvurderingen tilsa at du ikke burde ta opp lånet, skulle banken fraråde deg det.
Den nye loven har gått lenger. Långiveren skal vurdere kredittverdigheten din ut fra blant annet inntekt, formue, utgifter og annen gjeld, og skal ikke inngå avtalen hvis det er lite sannsynlig at du kan oppfylle forpliktelsene. Dette kalles ofte avslagsplikt.
Forskjellen er viktig. Etter den gamle ordningen kunne du i prinsippet få lånet likevel hvis du insisterte etter å ha blitt frarådet. I dag er utgangspunktet at banken skal si nei. At vurderingen er positiv, betyr likevel ikke at banken må si ja – den kan avslå av andre grunner, og den har ikke plikt til å begrunne avslaget i detalj.
Hvordan det brukes i praksis
Kredittvurderingen bygger på:
- dokumentert inntekt og skatteopplysninger
- gjeld registrert i Gjeldsregisteret og annen gjeld du oppgir
- et beregnet budsjett for husholdningen
- kredittopplysninger, for eksempel betalingsanmerkninger
I tillegg setter utlånsforskriften konkrete krav, blant annet til betjeningsevne ved renteøkning og til samlet gjeld i forhold til inntekt. Gjeldende krav finner du hos Finanstilsynet.
Eksempel
Du søker om et forbrukslån. Etter at boliglån, studielån og et kredittkort er tatt med, viser bankens beregning at du ikke har nok igjen hver måned til å betale det nye lånet hvis renten stiger. Banken skal da avslå søknaden – selv om du selv mener du klarer det.
Hvis banken har gitt lån den ikke burde
Har långiveren gitt kreditt i strid med reglene, kan det få betydning for hva du må betale tilbake. Slike saker vurderes konkret. Finansklagenemnda behandler klager fra forbrukere, og avgjørelsene er offentlige.
Beslektede begreper
Ofte stilte spørsmål om avslagsplikt i finansavtaleloven
Kan jeg kreve å få lån selv om banken sier nei?
Nei. Banken bestemmer selv om den vil gi kreditt, og skal avslå hvis vurderingen tilsier at du ikke kan betjene lånet. Du har heller ikke krav på en detaljert begrunnelse for avslaget.
Hvorfor står det § 90 i noen omtaler?
Den nye finansavtaleloven er delt inn i kapitler med paragrafer som § 3-1, mens den gamle loven hadde fortløpende numre. Eldre tekster og nettsider kan derfor vise til paragrafnumre som ikke stemmer med dagens lov. Slå alltid opp gjeldende tekst på Lovdata.
Hva gjør jeg hvis jeg mener banken ga meg lån den ikke burde gitt?
Ta det opp skriftlig med banken først. Får du ikke medhold, kan du klage til Finansklagenemnda, som vurderer om långiveren har fulgt reglene og hva det eventuelt betyr for kravet.