Frarådingsplikt – bankens plikter før du får lån
Frarådingsplikt er långiverens plikt til å fraråde kunden å ta opp kreditt når kundens økonomi tilsier det. Begrepet stammer fra den gamle finansavtaleloven. Etter den nye loven, som trådte i kraft 1. januar 2023, er tanken videreført gjennom plikten til å forklare, kredittvurdere og avslå.
Under den gamle finansavtaleloven fra 1999 hadde långiveren en uttrykkelig plikt til å fraråde kunden å ta opp kreditt hvis kundens økonomi eller andre forhold tilsa det. Bestemmelsen var kjent som frarådingsplikten, se finansavtaleloven § 47. Hvordan dagens avslagsplikt fungerer, er forklart i avslagsplikt i finansavtaleloven. Ny finansavtalelov trådte i kraft 1. januar 2023 og bygger pliktene opp på en annen måte.
Slik er plikten utformet i dag
Etter den nye finansavtaleloven har långiveren flere plikter før en kredittavtale med en forbruker inngås:
| Plikt | Innhold |
|---|---|
| Forklaringsplikt | Långiveren skal forklare avtalens viktigste egenskaper og hva mislighold kan føre til, slik at du kan vurdere om kreditten passer for deg |
| Kredittvurdering | Långiveren skal gjøre en grundig vurdering av betalingsevnen, basert på inntekt, formue, utgifter og andre forpliktelser |
| Avslagsplikt | Långiveren skal ikke inngå avtalen hvis det er usannsynlig at du kan oppfylle forpliktelsene |
I tillegg setter utlånsforskriften konkrete krav til blant annet betjeningsevne og samlet gjeld. Loven og forskriftene finner du på Lovdata.
Hvordan det brukes i praksis
Kredittvurderingen skjer gjerne automatisk: långiveren henter opplysninger fra Skatteetaten, Gjeldsregisteret og kredittopplysningsforetak, og legger dem sammen med opplysningene du har gitt i søknaden. Viser vurderingen at lånet ikke er forsvarlig, skal långiveren avslå. Långiveren skal ikke la være å avslå fordi kunden selv ønsker lånet. Plikten gjelder også når lånet øker, for eksempel ved en høyere kredittramme.
Eksempel
Emma søker et forbrukslån på 150 000 kroner. Hun har fra før høy kredittkortgjeld og et billån, og Gjeldsregisteret viser flere ubrukte kredittrammer. Långiverens beregning viser at hun ikke vil ha penger igjen til nødvendige utgifter hvis renten øker. Etter avslagsplikten skal långiveren da si nei, selv om Emma forsikrer om at hun klarer betalingene.
Hvis pliktene brytes
Brudd på pliktene kan følges opp av Finanstilsynet, og loven har egne sanksjonsregler. For deg som kunde er det mest aktuelt å klage. Finansklagenemnda har behandlet mange saker om långiveres kredittvurdering, og har i noen saker kommet til at kunden ikke skal bære hele kravet. Klag først skriftlig til långiveren, og legg ved dokumentasjon på økonomien din da lånet ble innvilget, som lønnsslipper og oversikt over gjeld.
Beslektede begreper
Ofte stilte spørsmål om frarådingsplikt
Må banken begrunne et avslag?
Långiveren må ikke gi en detaljert begrunnelse for hvorfor søknaden ble avslått. Er avslaget basert på opplysninger fra et register, som Gjeldsregisteret eller et kredittopplysningsforetak, har du rett til å få vite det. Reglene står i finansavtaleloven på Lovdata.
Kan jeg klage hvis banken ga meg et lån jeg ikke burde fått?
Du kan klage til långiveren og deretter til Finansklagenemnda hvis långiveren er tilknyttet nemnda. Nemnda vurderer om långiveren har brutt pliktene sine, og hvilke følger det i så fall skal få. Utfallet avhenger av omstendighetene i saken.
Gjelder plikten også når jeg låner til bedriften min?
Lovens regler om forklaring og kredittvurdering ved kredittavtaler er først og fremst skrevet for forbrukere. Ved lån til næringsvirksomhet er vernet svakere, men en kausjonist som er privatperson har egne rettigheter.