Kassekreditt
En kassekreditt er en kredittramme knyttet til bedriftens driftskonto, slik at kontoen kan gå i minus opp til en avtalt grense. Bedriften betaler rente bare av det som faktisk brukes, men ofte også en provisjon av hele rammen.
Kassekreditt brukes til å jevne ut svingninger i likviditeten, for eksempel når kundene betaler etter 30 dager mens lønn og leverandører skal betales nå. Den er laget for kortsiktige behov, ikke for å finansiere investeringer.
Hvordan det fungerer
Banken setter en ramme, for eksempel 500 000 kroner. Bedriften kan bruke kontoen som vanlig, og når saldoen går under null, trekkes det på kreditten. Når kundene betaler, går saldoen opp igjen, og bruken av kreditten reduseres automatisk.
Kostnadene består typisk av:
- Rente beregnet daglig av utnyttet beløp
- Provisjon av den innvilgede rammen, uansett hvor mye som brukes
- Etablerings- og fornyelsesgebyr
Eksempel
En bedrift har en kassekreditt med ramme på 500 000 kroner og 9 prosent årlig rente. I løpet av en måned på 30 dager er gjennomsnittlig utnyttelse 200 000 kroner. Renten for måneden blir da om lag 200 000 × 0,09 × 30/365 ≈ 1 480 kroner. I tillegg kommer provisjonen på hele rammen. Satsene er illustrasjoner; faktiske vilkår settes individuelt av banken.
Eksempelet viser hvorfor rammen ikke bør være større enn behovet: provisjonen betales også for den delen du aldri bruker.
Kassekreditt og regnskapet
Utnyttet kassekreditt føres som kortsiktig gjeld i balansen. En kassekreditt som står fullt trukket ved hvert årsskifte, svekker nøkkeltall som likviditetsgrad, og kan gjøre det vanskeligere å få annen finansiering. Banken følger derfor ofte med på hvordan rammen brukes gjennom året, ikke bare på saldoen ved fornyelse.
Sikkerhet
Banken krever ofte sikkerhet, typisk pant i kundefordringer og varelager (factoringpant og varelagerpant) og/eller driftstilbehør. Pantet registreres i Løsøreregisteret, som du kan sjekke hos Brønnøysundregistrene. I mindre selskaper kreves ofte også personlig kausjon fra eier. Reglene om pant i bedriftens eiendeler står i panteloven på Lovdata.
Når kassekreditt passer – og ikke
Passer når inn- og utbetalinger kommer til ulik tid, ved sesongvariasjoner og som buffer mot uforutsette utgifter.
Passer ikke for å finansiere maskiner, kjøretøy eller langsiktige underskudd. Står rammen fullt utnyttet over lang tid, er det et tegn på at bedriften trenger en annen finansieringsform, som et nedbetalingslån eller mer egenkapital.
Beslektede begreper
Långivere som tilbyr kassekreditt, finner du på siden om kassekreditt for bedrifter.
Ofte stilte spørsmål om kassekreditt
Hva er forskjellen på kassekreditt og kassakreditt?
Det er samme produkt. Kassekreditt er den vanligste skrivemåten på norsk, mens kassakreditt også brukes, blant annet av noen banker.
Må kassekreditten fornyes?
Ja, kassekreditter innvilges vanligvis for en periode, ofte ett år av gangen, og fornyes etter en ny vurdering av bedriften. Banken kan da endre rammen eller vilkårene.
Kan en privatperson få kassekreditt?
Kassekreditt er et bedriftsprodukt. For privatpersoner finnes tilsvarende kredittrammer, som kredittkort og rammelån med pant i bolig, men de er regulert på andre måter.