Gjeldsbrev
Et gjeldsbrev er en skriftlig og ensidig erklæring der skyldneren påtar seg å betale et bestemt pengebeløp. Gjeldsbrev reguleres av gjeldsbrevloven, og brukes både ved banklån og ved lån mellom privatpersoner.
Et gjeldsbrev gjør et pengelån etterprøvbart. Uten skriftlig dokumentasjon kan det i ettertid være uenighet om beløpet, om det var et lån eller en gave, og når det skulle betales tilbake.
Hva et gjeldsbrev bør inneholde
- navn og fødselsdato på skyldner og kreditor
- lånebeløp
- rente, eller at lånet er rentefritt
- nedbetalingsplan og forfallsdatoer
- hva som skjer ved forsinket betaling
- dato og skyldnerens signatur
Når gjeldsbrevet skrives, er det skyldneren som påtar seg forpliktelsen. Det er derfor skyldnerens signatur som er avgjørende.
To typer gjeldsbrev
Gjeldsbrevloven skiller mellom enkle gjeldsbrev og omsetningsgjeldsbrev. De fleste låneavtaler er enkle gjeldsbrev. Forskjellen har betydning når kreditor overdrar fordringen til en annen:
- Ved et enkelt gjeldsbrev kan skyldneren som hovedregel gjøre gjeldende de samme innsigelsene overfor den nye kreditoren som overfor den opprinnelige.
- Ved et omsetningsgjeldsbrev kan en ny kreditor i god tro langt på vei avskjære skyldnerens innsigelser.
Les mer i oppslagene om enkelt gjeldsbrev og omsetningsgjeldsbrev. Lovteksten finner du i gjeldsbrevloven på Lovdata.
Eksempel: lån mellom søsken
Kari låner 100 000 kroner til broren sin for å hjelpe ham med egenkapital til bolig. De skriver et gjeldsbrev med beløp, en avtalt rente, en plan for månedlige nedbetalinger over fem år og at hele restbeløpet forfaller hvis han selger boligen. Broren signerer, og begge får hvert sitt eksemplar. Lånet føres i skattemeldingen til begge. Mer om skatteregler finner du hos Skatteetaten.
Skal en bank gi boliglån, vil den ofte spørre om egenkapitalen er lånt. Et privat lån regnes da med som gjeld.
Foreldelse
Et krav etter et gjeldsbrev kan foreldes hvis kreditor ikke gjør det gjeldende innen fristene i foreldelsesloven. Fristen avbrytes blant annet når skyldneren erkjenner gjelden, for eksempel ved å betale avdrag. Ved private lån med lang løpetid er det derfor lurt at nedbetalinger dokumenteres, og at kreditor følger opp om betalingene stopper. Reglene finner du i foreldelsesloven på Lovdata.
Gjeldsbrev ved banklån
Når du tar opp lån i en bank, signerer du en kredittavtale. For forbrukere gjelder i tillegg finansavtalelovens regler om blant annet opplysninger, effektiv rente og angrerett, som gir sterkere vern enn gjeldsbrevloven alene.
Beslektede begreper
- Debitor, kreditor og kausjonist – partene i et lån
- Kausjonist – den som garanterer for andres gjeld
- Annuitetslån – vanlig nedbetalingsform
Ofte stilte spørsmål om gjeldsbrev
Må et lån i familien ha gjeldsbrev?
Det er ikke et krav, men det anbefales. Et gjeldsbrev dokumenterer at det er et lån og ikke en gave, hvilke vilkår som gjelder og hvor mye som er skyldig. Det kan få betydning ved arveoppgjør, samlivsbrudd og i skattemeldingen.
Må gjeldsbrevet signeres av vitner?
Gjeldsbrevloven krever ikke vitner. Det viktigste er at skyldneren har signert og at innholdet er tydelig. Vitner kan likevel gjøre det lettere å bevise avtalen senere.
Skal private lån føres i skattemeldingen?
Ja. Långiveren skal føre fordringen som formue, og låntakeren skal føre lånet som gjeld. Avtalte renter er inntekt for långiver og gir fradrag for låntaker. Se Skatteetaten for gjeldende regler.